Med pappa på datatreff: – Det er som med fotball eller håndball – vi stiller opp

– Jeg fikk tak i seks t-skjorter. Jeg har på meg en av dem.  

Miriam Wilhelmsen er åtte år gammel og kledd i en altfor stor, svart t-skjorte med påskriften «I see fragged people» som hun fikk tusket til seg under et av sceneshowene på datatreffet PolarParty i Tønsberg.  

Etter tre år på LAN er hun dreven. Her spiller hun «Roblox» med venninnene sine, tramper i takt med et 19 år gammelt dansespill og sitter skulder om skulder med pappa Thomas Wilhelmsen. 

45-åringen er del av en voksende trend – tidligere LAN-deltagere som returnerer i voksen alder sammen med barna.

– Jeg har barn som er opptatt av spill, og da tenker jeg at det er som med fotball eller håndball eller hva som helst: Vi stiller opp, forstår litt av hva som er morsomt med det og legger til rette for dem.  

I den grad vi kan si at det finnes en særnorsk kulturarv når det kommer til dataspill og datakultur, er datatreffene det nærmeste vi kommer – den digitale motsatsen til skirenn og korpstreff.  

Polar Party er et av landets eldste. Det betyr at mange av tabbene og lærepengene er ti-tjue år gamle allerede. Den gangen da de fylte for mye sukker i sukkerspinnmaskina og det fløy opp i røykvarsleren lang, langt over hodene deres? Legendarisk. Men ikke noe som frister til gjentakelse.   

Rutinene og lærdommen som Polar Party og andre LAN-arrangører sitter på er nå blitt samlet i en egen håndbok fra Medietilsynet og Hyperion – forbundet som samler over 130 nerdete foreninger fra hele landet som driver med alt fra laiving til dataspill. 

– Hver av disse foreningene sitter på årevis med kompetanse fra LAN, spillekvelder og turneringer, sier Hyperion-leder Vincent Mainardi.  

– Håpet er at denne håndboken vil bidra til en felles forståelse for hvordan man skaper gode møteplasser for datakultur og spilling.  

Så hva går egentlig inn i å arrangere et vellykket LAN år etter år?  

En av dem som får Polar Party til å henge sammen i skjøtene er Malin Jeanette Gran (31). Malin har vært med siden året hun fylte 16, uten at hun egentlig var så gira på å sitte stille og spille. Vennene ba henne med likevel, og rastløs som hun er («må ha noe å gjøre») ble hun snart frivillig.  

Å være frivillig på et LAN kan bety alt fra å styre lys og lyd for sceneshowene om kvelden til å drive vakthold eller servere mat. Mens de teknisk anlagte kanskje griper muligheten til å få praktisk erfaring i det som kan bli et yrke, er andre mer fokusert på det sosiale.  

Felles for dem alle er at de jobber for å lage en god opplevelse så lenge LAN-treffet foregår.  

– Vi som er crew tilhører en litt annen verden enn deltakerne. Vi skal ikke være høye på pæra eller bedrevitere, men joda, de skal høre på oss.  

For Malin Jeanettes del er årets ansvarsområder mat til de frivillige, kantineledelse, samt PR- og info-arbeid. Litt for mye, medgir hun, men all den tid crewet har fått spist er det viktigste tross alt i boks.  

Malin Jeanette har nettopp håndtert en jente som ville prøve seg som crew. Kjøkkenet var fullt, så hun ble sendt ut med et kamera for å dokumentere stemningen blant deltakerne og gi Malin Jeanette noe å legge ut på sosiale medier i året som skal gå fram til neste PolarParty.  

– Jeg sa «have fun, kom tilbake når det er fullt!»  

Ute i Slagenhallen er frivillig Roy Olsen (27) ute på vaktrunde. Lyset fra den lille lommelykta hans farer over de gule, røde, hvite og svarte strekene på det blå gulvet, de som deler opp hallen i ulike bruksområder. Volleyball her, fotball der, håndball fra her til der.  

Ingen oppstreking for LAN så langt, lommelykta hans finner i stedet kabelkveiler og rader av sponplatebord dekorert med pc-tårn, flatskjermer, pulserende LED-lys og unge mennesker i gaming-stoler som ser ut som de hører hjemme i en racerbil.  

Roy ser etter at alle trives. Han prøver å tyde skrik og skrål for å se om det bare er en energidrikk-gira kropp som nettopp har tapt en «Fortnite»-kamp, eller om noe faktisk er i ulage.  

– Du blir veldig fort god på å lese personer ut ifra hvilken sinnsstemning de er i og hvilken tone de har i stemmen. Du ser om det er en kompisgjeng som tuller med hverandre, eller om det er to ukjente som er uenige. Da kan det ofte handle om et spill eller om plassbruk, men det skjer ikke så ofte.  

Midt mellom radene av bord finner han en pappeske full av tomme brusflasker og poser det har vært både potetgull og bakevarer i. Sånt skal ikke stå her og sperre for framkommelighet og brannsikkerhet, så Roy prøver å finne ut hvem sin det er. Selvsagt noen som er borte fra pulten sin, så han dytter den inntil en av sidene selv.  

– Jeg hadde satt pris på om dere kunne fått det litt ryddig her.  

Klokka er to på dagen, men det ligger ennå folk på madrasser og i soveposer i andre del av hallen. Andre igjen har ikke sovet på over 50 timer men «skal på jobb i morra, så da må jeg sove i kveld». 

Der dataspill og datatreff pleide å være en aktivitet for de dedikerte, har dette også endret seg de senere årene.  

– Jeg er ikke så interessert i gaming, men da har jeg noe å gjøre når jeg kjeder meg, sier Ahmad Charour (15).  

Stort sett går hverdagen i skole, trening eller å henge med kompiser, ikke i å bli den beste «Fortnite»-spilleren.  

– Folk begynner å bli sykt flinke, så du må jo gjøre det dritbra for å holde ut med dem.  

Når han likevel står og venter på en «Fortnite»-turnering handler det vel så mye om vennskap som at han synes det er et bra spill.  

Øya som spillerne løper over runde etter runde er rett og slett et sted å være, en digital variant av en fotballbane eller ungdomsklubb. Fordi de kommuniserer over stemmechat, blir spillet en sosial møteplass hvor de har ting å finne på.  

– Det er et sted hvor gutta kan snakke sammen og ha det gøy.  

Det sosiale er også et stort trekkplaster ved Polar Party. Ahmad har vært på LAN siden han var ni år gammel, og beskriver det som en frisone.  

– Å være her betyr mye frihet. Her kan jeg gjøre som jeg vil, ikke sånn det ville vært hjemme. Jeg kan sove når jeg trenger det, spille når jeg vil og være med venner når det passer best for meg.  

Helt frisone er det likevel ikke. Et stykke ut i vaktrunden får Roy et litt alvorlig drag over fjeset. Han bøyer seg ned og plukker opp en flaske som ligger på gulvet ved en av pultene, melder over sambandet:  

– Møt meg i sec-bua, du.  

Alkohol er ikke innafor, all den tid Polar Party er rusfritt. Et arrangement som samler flere hundre unge mennesker under samme tak i nesten uke vil kunne ha en og annen uønsket hendelse, så gjennom årenes løp har det blitt lagt opp klare rutiner for dette. 

Roy noterer seg hvor flaska ble funnet, finner en sikkerhetsansvarlig og overleverer den. Så er saken ute av hendene hans, over på dem som skal vurdere den videre reaksjonen.  

Om arrangørene mistenker at noen har drukket, vil de be vaktene være litt tettere på deltakerne når de går inn og ut av hallen for å se om noen lukter alkohol. Avslører de bruk, blir deltakeren kastet ut og får ikke komme tilbake det året. For mindreårige vil det også bety en telefon hjem til foreldrene.  

– Du godtar reglene når du kjøper billett, sier Roy.  

–  Om bortvisningen blir permanent eller ikke kommer an på personen, alle saker må vurderes individuelt.  

En som setter pris på jobben Roy og de andre frivillige legger ned er Thomas, som ikke har noen betenkeligheter med å ta Miriam eller storebroren hennes hit. Faktisk kjøpte han billetter i samme øyeblikk som de ble lagt ut, og det å tusle hjem (de bor i nabolaget) kan godt vente til etter midnatt.  

– Jeg må si som forelder at det kjennes veldig trygt her. Man blir møtt i døra av folk som har kontroll, som ser an enkeltsituasjoner og er tilgjengelige. Og så er de kjempeflinke til å lage billig og god mat.  

Der Thomas gikk på LAN for å spille i ungdomstida, kan han nå sette opp hjemmekontor her eller prate med jevnaldrende.  

– Det blir ikke så mye spilling, men det er mange andre voksne som er her med barna sine. Vi snakker sammen og husker på spill fra gamle dager, eller prøver flippermaskinene som står her. Og så er vi sammen med barna.  

Miriam er her med to venninner fra klassen, og trives med å kunne møtes i spillene.  

– Det er veldig gøy fordi man slipper å spille alene, sier hun.  

– Det finnes noen spill hvor man kan ta noen koder for å komme inn i samme game, sånn som «Among Us».  

Det er ikke til å komme unna at Miriam og venninnene er en av de få som drar opp jenteandelen her. Spilling var lenge sett som en litt guttete syssel, noe som fortsatt kan henge igjen på arrangementer som dette.  

Polar Party har pleid å ha en god del jenter, men har fått et frafall på grunn av både pandemi og ungdom som flytter bort for å studere.  

Malin Jeanette, som i likhet med Thomas har tatt med datteren sin hit, tror dette vil endre seg snart.  

– Nå går jentungen i fjerde klasse og alle i klassen der gamer «Minecraft» for harde livet etter skolen. Og vi er fortsatt mange jenter i crewet.  

Hun tror det blir flere jenter på LAN om man bare passer på at dagens ungdom faktisk vet hva LAN er for noe.  

– Det er en større utfordring. Mange vet ikke hva det er, og har hverken hørt om The Gathering, Polar Party eller mindre LAN-treff.  

Det gjelder også mange foreldre, som kan være skeptiske til å sende allerede skjermfôrede unger hit.  

– LAN startet jo som en måte for mange å komme sammen og spille, sier Malin Jeanette.  

– Nå som man kan spille sammen hjemmefra er ikke det like logisk. I stedet er det den sosiale biten som er viktigst nå.  

Hun forteller at foreldrene gjerne mykner når de først setter seg inn i opplegget og blir tryggere på det.  

– En av dem som jobber med sikkerhet her ble først frivillig for å finne ut hva dette er for noe.  Hun forsto ikke poenget, sier Malin Jeanette.  

– Men hun så at de faktisk kommer seg vekk fra skjermen her og er i aktivitet, og nå skal hun fortelle om det til alle sine venner. 

Alle foto: Ole Magnus Kinapel

Last ned og bruk Gaminghåndboka – en håndbok om dataspillarrangement for deltakere, arrangører og foreldre

Last ned og skriv ut plakat "Gamingvettreglene" for LAN, fritidskubber og andre organiserte datatreff.