Om folk ikke vil si sin mening, har vi et stort problem

Av Medietilsynet

43 prosent av norske lokalpolitikere har opplevd hatefulle ytringer eller trusler. Halvparten har vurdert å gi seg i politikken på grunn av dette, mens 15 prosent har sluttet. Det viste kartleggingen av hat og trusler mot folkevalgte laget for Kommunesektorens organisasjon (KS) i 2019.  

Nå står et nytt lokalvalg for døren. Da trenger vi alle gode stemmer inn i de politiske debattene på nett. Konstruktive, saklige diskusjoner gjør noe med ytringsklimaet. Politikerne blir ikke stående alene i en malstrøm av søppel og sjikanerende meldinger dersom brorparten av meningsutvekslingen handler om saker, om politikk, og vi klarer å diskutere uenigheter på en saklig måte.  

Dersom den tause majoriteten i større grad deltar i debattene, kan det påvirke normene for hvordan vi oppfører oss mot hverandre digitalt. Respekt for andre debattanter, også meningsmotstandere, er viktig. Det fortjener politikerne som bruker sitt engasjement til å ta på seg verv og gjøre en innsats for fellesskapet. Og dette trenger vi for å ivareta et levende demokrati, og ikke minst for å sikre rekrutteringen til demokratiet.

 Fører til selvsensur

Se for deg hvordan det oppleves om du – eller noen du er glad i – mottar meldinger som dette: 

«Spreng deg selv i luften» 

KS sin kartlegging av hat og trusler viste at sannsynligheten for å bli utsatt for hatefulle ytringer er høyere jo yngre man er. 

Slike ytringer får konsekvenser for menneskene som blir rammet. Det kan føre til tilbaketrekning, selvsensur, redsel og i verste fall at folk slutter som politikere, ifølge KS sin kartlegging fra 2019.  

• Nesten 4 av 10 (37 prosent) som har opplevd hatefulle ytringer eller konkrete trusler, forteller at de har endret adferd eller gjennomført tiltak. Særlig blant de som forteller at de er blitt redde.

• Litt over halvparten (52 prosent) har vurdert å slutte som politiker, mens 15 prosent har bestemt seg for å slutte.

• Omtrent én av tre har fått dårlig selvtillit som følge av hendelsene, og er blitt bekymret for å være ute i offentligheten og for sikkerheten til de nærmeste.

• Noen slutter å ytre seg om visse politiske temaer eller spesielle saker: Blant de som har endret adferd, sier nesten seks av ti at hendelsene har ført til begrenset talefrihet rundt politiske temaer (58 prosent) og at de har unnlatt å engasjere seg eller uttale seg i en spesifikk sak eller saksfelt (57 prosent). 

«Vanlige folk» slutter også å si sin mening

Selvsensur rammer ikke bare politikere, men påvirker også vanlige folks deltakelse i debatten.  I Medietilsynets undersøkelse av kritisk medieforståelse i den norske befolkningen fra 2021, svarte fem prosent at de er blitt hetset i diskusjoner/debatter. En høy andel av disse uttrykker at hetsing påvirker deres frihet til å ytre seg på nett. 

Medietilsynets undersøkelse av kritisk medieforståelse

Fire av ti som har blitt hetset, er blitt mer forsiktige med å si sin mening på internett.  

To av ti har sluttet helt å delta i debatter.  

Skjevt og polarisert i debatten 

Ytringsfrihetskommisjonen påpekte i sin utredning i 2022 at over halvparten av oss aldri uttrykker meninger om samfunn og politikk på nettet.  

Befolkningsundersøkelsen fra Fritt Ord og ISF i 2022 viste at dobbelt så mange menn som kvinner sier de gir uttrykk for meninger om samfunn og politikk på internett eller i sosiale medier ukentlig.  

Velgere på ytterkantene er mest aktive, og de mest aktive fremstår mer polariserte enn hele befolkningsutvalget i verdispørsmål. Altså er Norge trolig langt mer preget av konsensus, av meninger «på midten», enn det debattene i sosiale medier kan gi inntrykk av.  

Da Analyse & Tall analyserte tonen i den norske offentlige debatten på Facebook for Nordic Safe Cities og Gjensidigestiftelsen i 2023, ble det tydelig at hatprat rammer ulikt. Nesten 30 prosent av hatprat-kommentarene var rettet mot muslimer. 17 prosent av hatpratet de identifiserte, var rettet mot kvinner.   

Dette øker risikoen for at visse grupper blir presset ut av debattene. 

Ytringsfrihetskommisjonens utredning - regjeringen.no

Befolkningsundersøkelsen fra Fritt Ord og ISF - idunn.no

Tonen i den norske offentlige debatten på Facebook - ogtall.no

 Hva skjer med rekrutteringen til politikk?

Ved forrige kommunevalg ble 130 unge under 20 år valgt inn i kommune- og bystyrene. Kun 62 er igjen og stiller til gjenvalg i kommende periode. Det viser en kartlegging NRK har gjort. Debattklimaet, ikke bare på nett, men også i lokalpolitikken og kommunestyremøtene, ble pekt på som en årsak.  

Dette understreker at alle har en jobb å gjøre: Delta i debatten, men gjør det på en konstruktiv måte.  

Kartlegging: Unge politikere gir seg i politikken - nrk.no

Hvorfor er dette din jobb (også)? 

Ytringsfrihetskommisjonen påpeker at det må være et overordnet mål å utvikle sivilt engasjement og forsvarslinjer for å bedre debattklimaet: 

«Straffeloven gir et visst vern mot de groveste ytringene, men det vil aldri erstatte et sivilt engasjement. Det er nødvendig å ta den utstrakte sosiale bevisstheten og frivilligheten som ellers preger Norge, inn i ytringsrommet»