Demokratidugnaden
Hva hjelper egentlig mot sjikane og netthat?
Av Medietilsynet: Mer saklig debatt, høfligere tone, og mindre skittkasting? Det er mulig.
Ved Institutt for samfunnsforskning pågår et forskningsprosjekt som skal undersøke hva som kan virke for å redusere digital sjikane av politikere. Én av de sentrale hypotesene i prosjektet et at det å ta avstand fra sjikane er mest effektivt dersom det kommer fra en politisk motstander. Resultatene er ikke klare, men kan få betydning for hvordan man bør rette innsatsen mot sjikane på nett og i sosiale medier i fremtiden.
- Vi undersøker hva politikerne selv kan gjøre for å motvirke problemet og påvirke normen for hvordan borgere og politikere skal snakke sammen. Foreløpig tyder det på at det er særlig effektivt å fremheve de mulige demokratiske konsekvenser, påpeker Mads Thau, som forsker på problemstillingen ved Institutt for samfunnsforskning.
- For eksempel trekke frem at en for grov tone kan ødelegge den offentlige debatt, eller stoppe vanlige folk fra å gå inn i politikken, fortsetter Thau.
Vær empatisk
Internasjonalt har flere tatt til orde for strategien «counterspeech» for å utfordre netthat, som i FNs strategi for å imøtegå digitalt hat. Altså å si imot hetsende debattanter. I stedet for å blokkere, slette eller skjule problematisk innhold, oppfordres folk til å utfordre de som hetser gjennom høflige, gjerne empatidrevne motargumenter. Dette er blant annet funnet å kunne ha effekt i en studie ved Stanford University.
Der utførte forskere et eksperiment for å se om det var forskjell på å møte rasistisk hatprat på Twitter med ulike strategier for «counterspeech». Noen meldinger ble møtt med humor, for eksempel bilder av en katt som ropte «Stop tweeting!». Andre ble møtt med en påminnelse om konsekvenser, av typen «husk at familie og kolleger ser hva du skriver her». En tredje gruppe ble imøtegått med meldinger som appellerte til empati. «Slike meldinger kan såre andre mennesker». Av de tre strategiene var det de empatiske innleggene, som appellerte til avsenderens følelser, som så ut til å ha en viss effekt.
I Europa samarbeider myndighetene med techgiganter om en samlet strategi mot spredningen av netthat. EU-kommisjonen har sammen med digitale plattformer som Facebook, Youtube og Twitter blitt enige om etiske retningslinjer i 2016. Avtalen forplikter selskapene til å bekjempe spredningen av hatefulle ytringer på internett i Europa, blant annet gjennom moderering og vurdering av flagget innhold.
Normer er ikke noe man vedtar
Mange av de digitale debattene foregår imidlertid i sosiale medier, uten at noen med redaktøransvar holder orden på ordskiftet.
Man kan tenke seg mange ulike tilnærminger for å imøtegå og forsøke å redusere omfanget av hetsende, trakasserende, hatefulle eller sjikanerende innlegg i den digitale debatten.
Et første steg kan være å gjøre folk som skriver slike innlegg, oppmerksomme på hvilken virkning det de skriver har. Studier har nemlig vist at ikke alle reflekterer over hvilken effekt kommentarene de skriver, har på andre. Dette er omtalt i Institutt for samfunnsforsknings studie av deltagere i aggressive nettdebatter i 2022 og i Ytringsfrihetskommisjonens utredning fra 2022. Da kan det være en god start å gjøre de hissigste debattantene oppmerksomme på at hets, hat og sjikane har konsekvenser.
Man kan også appellere til noen felles normer for oppførsel og hvordan man snakker til hverandre. «Slik snakker vi ikke her», rett og slett. Heller ikke digitalt. Da er fellesskapets innsats viktig: Normer for oppførsel er ikke noe man vedtar eller innfører, de blir til mellom mennesker.