1. Startsiden
  2. Digitale medier
  3. Netthat

Netthat

Hva er hat og sjikane på nett

Foto dekorativt

Hatefulle ytringer er uttalelser som sprer trusler og hat mot noen, for eksempel mot utsatte grupper eller minoriteter i samfunnet. Du kan møte hatefulle ytringer på alle sosiale arenaer: på skolen, i arbeidslivet, offentlig transport, i utelivet, på internett, eller i andre situasjoner.

Dette er hatefulle ytringer

Hatefulle ytringer kan være både muntlige og skriftlige, men det kan også være bruk av bestemte symboler eller kroppsspråk. 

Det finnes ingen felles definisjon av hatefulle ytringer. Mange forstår hatefulle ytringer som ytringer som er av hatefull eller diskriminerende art, og som retter seg mot en gruppe eller mot et individs reelle eller antatte gruppetilhørighet. Hatprat eller hatytringer er også begreper som brukes i denne sammenhengen. 

I følge Medietilsynets undersøkelse om Kritisk medieforståelse i den norske befolkningen 2021 er yngre mer utsatt for sjikane på nett enn eldre.  

13 prosent i gruppen 16–24 år har opplevd hatefulle ytringer på nett. Andelen som har vært utsatt for minst én form for nettsjikane, er også høyest blant de yngste. Mens 20 prosent i alderen 16–24 år har vært utsatt for minst én form for sjikane, gjelder det kun seks prosent i alderen 60–79 år og to prosent over 80 år, ifølge Medietilsynets undersøkelse. 

Fire av ti er blitt mer forsiktige med å si sin mening etter nettsjikane 

Negative opplevelser som sjikane kan føre til at noen trekker seg fra debatten og ikke ønsker å dele sine meninger med andre. Ifølge Medietilsynets undersøkelse sier fire av ti som har vært utsatt for nettsjikane at de har blitt mer forsiktige med å si sin mening, mens to av ti har sluttet helt å delta i debatten. 

Én av fire unge har opplevd hatprat på nett

En undersøkelse fra 2022 viser at over seks ganger flere 16–20-åringer enn befolkningen generelt har fått hatefulle kommentarer på nett. Dobbelt så mange jenter som gutter oppgir at de blir negativt påvirket av slike kommentarer.

12 prosent av de unge oppgir å ha vært utsatt for hatprat rettet mot hudfarge, etnisitet, religion, seksuell legning og nedsatt funksjonsevne. Dette er ytringer som er forbudt ifølge straffeloven.

Det er mest vanlig å få hatefulle kommentarer på Snapchat og Tiktok. Over halvparten av 16–20-åringene som har fått hatkommentarer på nett, sier at kommentarene er anonyme eller kommer fra personer de ikke kjenner fra før.

Ressurser om netthat:

Kortversjon "Man må ha tykk hud eller unngå å være på nettet" (web)

Les hele rapporten "Man må ha tykk hud eller unngå å være på nettet" (pdf)

Ytringsfrihetskommisjonens rapport: En åpen og opplyst
offentlig samtale: Sammendrag av Ytringsfrihetskommisjonens rapport –tilpasset for yngre lesere

oransje strek 2 smalere.png

Les mer om hvordan du skal håndtere netthat