Utredning om de direkte mediestøtteordningene 2021

Medietilsynet anbefaler at den samlede årlige økonomiske rammen til de direkte mediestøtteordningene økes med 48,7 millioner kroner til 498,3 millioner kroner i perioden 2023–2026. I tillegg kommer årlige justeringer for pris- og lønnsvekst.

 Medietilsynets overordnede anbefalinger

• Medietilsynet anbefaler at det opprettes to nye tilskuddsordninger, henholdsvis en ny driftstilskuddsordning for lokalradio og en egen driftstilskuddsordning for nasjonale nisjemedier som i dag er en del av produksjonstilskuddsordningen for nyhets- og aktualitetsmedier.
• Medietilsynet har foreslått en del endringer i de eksisterende tilskuddsordningene. Forslagene gjennomgås i punkt 1 til 1.3 under.
• Medietilsynet har vurdert at det ikke bør opprettes nye prosjektbaserte tilskuddsordninger, som støtteordning for samfunnsviktig og undersøkende journalistikk eller etableringsstøtte for journalistiske gründerprosjekter.
• Medietilsynet anbefaler at Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) får tilskudd på to millioner kroner årlig.

Forslag til ny fordeling av midler til mediestøtteordningene

Økonomiske konsekvenser av anbefalte endringer i eksisterende direkte mediestøtteordninger og forslag til nye ordninger (tall i millioner kroner)

Ordningen for innovasjons- og utviklingstilskudd tildeler også midler til lokalradio og lokal-tv. Medietilsynet har likevel vurdert ordningen som en del av tilskuddsordningene som retter seg mot de tekstbaserte nyhets- og aktualitetsmediene.

Den økonomiske rammen for de fire støtteordningene som retter seg mot tekstbaserte nyhets- og aktualitetsmedier er på 428,5 millioner kroner i 2021. Medietilsynet anbefaler at rammen økes med 20,2 millioner kroner til 448,7 millioner kroner årlig fra og med tilskuddsåret 2023. I tillegg bør rammen i perioden 2023–2026 justeres årlig for pris- og lønnsvekst.

Medietilsynet foreslår følgende endringer i innretningen av støtteordningene:

• Medietilsynet vurderer at det er grunnlag for å styrke de minste lokalavisene som er i en sårbar økonomisk situasjon, for å fremme deres bidrag til journalistikk av høy kvalitet i sine lokalsamfunn. Medietilsynet foreslår å utvide produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier med en ny tilskuddskategori for aviser med 750–1 000 i antall abonnement/løssalg, og som er lokalisert i utkantkommuner. Videre bør aviser med 1 000–2 000 i antall abonnement/løssalg få et ekstra tilskudd. På bakgrunn av forslagene anbefaler Medietilsynet at bevilgningen til ordningen økes med 11 millioner kroner årlig.
• Formålet til produksjonstilskuddet er å støtte nyhets- og aktualitetsmedier som inneholder et bredt tilbud av nyhets-, aktualitets- og debattstoff fra ulike samfunnsområder. Det er lang forvaltningspraksis for at visse nasjonale nisjemedier også mottar produksjonstilskudd. Medietilsynet anbefaler at produksjonstilskuddsordningen deles i to: én for de ordinære breddemediene som oppfyller innholdskriteriene etter dagens forskrift, og en ny, egen tilskuddsordning for nasjonale nisjemedier. Nasjonale nisjemedier som inneholder et bredt tilbud av nyhets-, aktualitets og debattstoff om politikk eller samfunnsliv, herunder økonomi og kultur, vil omfattes av den nye ordningen.Dette gir økt måloppnåelse og økt treffsikkerhet for ordningen, i tillegg til å sikre et bedre retttsgrunnlag for støtten som tildeles. Medietilsynet anbefaler at bevilgningen til produksjonstilskuddsordningen omfordeles mellom de to nye ordningene fra og med tilskuddsåret 2023, og at omfordelingen baserer seg på dagens støttenivå.
• For at tilskuddet til samiske aviser skal være framtidsrettet og henge med i den digitale medieutviklingen, bør ordningen gjøres plattformnøytral. For å øke treffsikkerheten av tilskuddet, bør ordningen endres slik at produksjonstilskuddet fordeles på to tilskuddsgrupper: lavfrekvente og høyfrekvente nyhets- og aktualitetsmedier. Ordningen bør også utvides med en ny tilskuddskategori for aviser med egenproduserte saker på nordsamisk, for å øke måloppnåelsen med hensyn til samisk språkutvikling. Medietilsynet anbefaler at bevilgningen til ordningen økes med 4,2 millioner kroner årlig for å unngå at endringene innebærer en omfordeling av midler fra eksisterende tilskuddsmottakere.
• Ordningen med distribusjonstilskudd til aviser i Finnmark bør avvikles. Medietilsynet har vurdert måloppnåelse for målgruppen og samfunnet, og mener at det ikke lenger er behov for denne ordningen, da det er stadig færre papiraviser som distribueres med Posten. Medietilsynet foreslår derfor å avvikle ordningen og overføre 1 393 200 kroner, som er 60 prosent av bevilgningen, til produksjonstilskudd for nyhets- og aktualitetsmedier og 928 800 kroner, som er 40 prosent av bevilgningen, til tilskuddsordningen for samiske aviser.
• Fagmedier som inneholder nyhets-, aktualitets- og debattstoff om politikk, eller samfunnsliv, herunder økonomi og kultur, og som er rettet mot allmennheten, bør innlemmes i ordningen for innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Disse mediene er viktige bidragsytere til mediemangfoldet og samfunnsdebatten, og står også i en krevende digital overgang. Medietilsynet anbefaler derfor at bevilgningen til ordningen økes med 5 millioner kroner årlig.
• Den delen av tilskuddsordningen for lokale lyd- og bildemedier som gjelder utviklingsprosjekter, bør flyttes til ordningen for innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, slik at søknadene kan bli behandlet av et utvalg med spisskompetanse på fagområdet. Å ha samtlige innovasjons- og utviklingssøknader i samme ordning, vil bidra til en rasjonell og effektiv søknadsbehandling. Den årlige bevilgningen til ordningen for lokale lyd- og bildemedier foreslås derfor redusert med 0,5 millioner kroner, mens bevilgningen til ordningen for innovasjons- og utviklingstilskudd foreslås økt tilsvarende.

Medietilsynet har ellers vurdert at dagens ordninger har høy grad av treffsikkerhet målt opp mot de mediepolitiske målene.

Det bør opprettes en ny, egen driftstilskuddsordning for lokalradio med konsesjon til radiodrift på enten FM eller DAB og med egne redaksjonelt ansatte. Formålet er å styrke den løpende journalistiske produksjonen av nyheter, aktualiteter og samfunnsdebatt i disse mediene. Medietilsynet anbefaler en bevilgning på 20 millioner kroner årlig til den nye ordningen fra og med tilskuddsåret 2023.

Dagens tilskuddsordning til lokale lyd- og bildemedier bør videreføres, men med noen endringer. Ettersom Medietilsynet vurderer at eksisterende tilskuddskategorier har høy treffsikkerhet og god effekt for tilskuddsordningens måloppnåelse, bør det i størst mulig grad unngås at økt støtte til enkelte formål medfører en omfordeling av midler mellom støttemottakerne. Medietilsynet anbefaler derfor at bevilgningen til dagens tilskuddsordning for lokale lyd- og bildemedier økes med til sammen 6 millioner kroner i perioden 2023–2026:

Lokalradiobransjen har svak økonomi og behov både for å forsere DAB-overgangen og sørge for at lokalradioene kan bli værende på DAB-plattformen. Bevilgningen til tilskudd til digitalisering av lokalradio (driftstilskudd) bør derfor økes med 5 millioner kroner årlig.

• For å sikre at tilskuddet også gir rom for å styrke innholdsproduksjon i etniske og språklige minoritetsradioer, bør tilskuddstaket heves fra 75 000 kroner til 200 000 kroner. Forslaget antas å koste 1 million kroner årlig.
• Endringer i mediebruken viser en vridning fra lineære til ikke-lineære tilbud.  For å ta hensyn til denne utviklingen og disse medienes betydning for mediemangfoldet, bør audiovisuelle bestillingstjenester og podkaster som publiseres av redaktørstyrte medier, kunne få prosjekttilskudd til programproduksjon og kompetansehevende tiltak. Det ventes å føre til flere søknader om støtte til disse tiltakene. Bevilgningene til denne delen av ordningen bør derfor økes med 0,5 millioner kroner årlig.
• Den delen av ordningen som gjelder tilskudd til utviklingstiltak, foreslås flyttet til ordningen for innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier.

Medietilsynet anbefaler at samlet økonomisk ramme for tilskudd til lokalkringkasting økes med 26 millioner kroner, fordelt med 20 millioner kroner til ny tilskuddsordning for journalistisk produksjon og 6 millioner kroner i økte midler til eksisterende ordning for lokalkringkasting. I tillegg bør rammen i perioden 2023–2026 justeres årlig for pris- og lønnsvekst.

Medietilsynet foreslår å opprette en egen driftstilskuddsordning for lokalradiovirksomheter som har konsesjon til drift på FM eller DAB og har egne redaksjonelt ansatte. Formålet er å styrke løpende lokal journalistisk produksjon av nyheter, aktualiteter og samfunnsdebatt. Medietilsynet anbefaler en bevilgning på 20 millioner kroner årlig fra og med tilskuddsåret 2023.

Medietilsynet anbefaler at produksjonstilskuddsordningen deles i to: én ordning for de ordinære breddemediene som oppfyller innholdskriteriene etter dagens forskrift, og én ny, egen tilskuddsordning for nasjonale nisjemedier.

Undersøkende journalistikk er kompetanse- og ressurskrevende, noe som særlig skaper utfordringer for små redaksjoner med begrensede ressurser. Å kunne få bistand fra et større kompetansemiljø og delta i samarbeidsprosjekter, kan gjøre det enklere for disse mediene å realisere denne typen journalistikk. Medietilsynet anbefaler at Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) får tilskudd på to millioner kroner årlig. Midlene bør øremerkes redaksjonell kompetanseheving og bistand til å gjennomføre undersøkende journalistikk spesielt i små, lokale redaksjoner. 

Medietilsynet vil ikke foreslå å opprette en egen tilskuddsordning for samfunnsviktig og undersøkende journalistikk, eller etableringstilskudd til nye redaktørstyrte medier (tilskudd til journalistiske gründerprosjekter). Tilsynet vurderer at det bør vises varsomhet med å innføre nye prosjektbaserte støtteordninger. Det er prinsipielle betenkeligheter med at myndighetene prioriterer konkrete, redaksjonelle programprosjekter. Videre har tiltak rettet mot gründerprosjekter vesentlig større risiko enn andre tilskuddsordninger for tap av midler og at det blir en lav eller ingen måloppnåelse.

Økonomiske konsekvenser av anbefalte omfordelinger mellom de direkte mediestøtteordningene (beløp i hele kroner)

Endringsforslag per støtteordning (beløp i hele kroner)

Les hele rapporten

Utredningen om de direkte mediestøtteordningen er en rapport på omlag 350 sider. I tillegg kan du lese vedleggene som utgjør noe av grunnlaget for rapporten. 

Utredning om de direkte mediestøtteordningene (2021)

De direkte mediestøtteordningene – en utredning fra Medietilsynet

Webrapport: Kortversjon av Mediestøtteutredningen på nett

Vedlegg til utredning om de direkte mediestøtteordningene

For spørsmål om rapporten, kontakt Heidi Schau-Hvatum.