Veileder: Søknad om midler til medieforskning

Søknadsfristen er 18. oktober 2024. 

Medietilsynet fordeler årlig midler til medieforskning. Vi tar forbehold om at Stortinget bevilger midler til ordningen i 2025.

Forskere, journalister og andre med tilknytning til mediene kan søke om midler til forsknings- og utviklingsarbeid. 

De prioriterte områdene for 2025 er mediemangfold, kritisk medieforståelse og forskning på dataspill. 

Midler som er utbetalt i 2025, skal som hovedsak benyttes innen 31. desember 2025.  

Søknadsbehandling og krav til søknad 

Fagutvalget for medieforskning 

Fagutvalget for medieforskning, tidligere rådet for anvendt medieforskning, er et rådgivende organ for Medietilsynet. Midlene til medieforskning blir fordelt av Medietilsynet på grunnlag av en innstilling fra fagutvalget. Søknadene blir først vurdert av et forskningsutvalg, bestående av tre medlemmer/varamedlemmer fra fagutvalget. Forskningsutvalget fremmer en innstilling til fagutvalget. Basert på innstillingen fastsetter et samlet fagutvalg en innstilling til Medietilsynet. Medietilsynet fatter så endelig vedtak. 

Fagutvalget har følgende mandat: 

• Innstille til Medietilsynet om fordeling av midler til forskning og utviklingsarbeid på mediefeltet, særlig relatert til mediemangfold og kritisk medieforståelse, samt problemstillinger relatert til dataspill (jf. handlingsplanen mot spilleproblemer). Aktuelle prosjekter skal ha en teoretisk forankring og en klar praktisk nytteverdi.
• Være en premissleverandør for Kultur- og likestillingsdepartementet og legge til rette for forskning og utviklingsarbeid som departementet har behov for.
• Medvirke til at resultatene av forskning blir gjort lett tilgjengelig. 

Vurderingskriterier 

I vurderingene av søknadene legger fagutvalget følgende kriterier til grunn:

Tema 

Er søknaden innenfor fagutvalgets mandatområde, eventuelt prioritert område (anvendt, tematisk relevant, aktuell)? 

Understrekingen av teoretisk og praktisk i fagutvalgets mandat innebærer en tydeliggjøring av relevans i forskningstilnærmingen. Dette innebærer at det i søknader bør presiseres på hvilke måter/felter forskningen vil kunne være anvendbar, for eksempel: 

• politiske og andre beslutningsprosesser
• undervisning/informasjon/folkeopplysning
• videreutvikling/endring av ulike tiltak/praksis innenfor mediefeltet eller annet. 

Føringer 

Fagutvalget ønsker å være en premissleverandør overfor Kultur- og likestillingsdepartementet når det gjelder medieutviklingen. Prosjekt som beskriver vesentlige endringer i mediebruken og forklarer årsakene til og/eller konsekvensene av en slik utvikling, vil derfor prioriteres. 

Kvalitet 

• Er problemstillingene klart presisert og gjennomarbeidet?
• Er søknaden faglig oppdatert, viser søkeren til relevant litteratur på feltet?
• Er prosjektet realistisk med den tidsrammen og den metoden som er foreslått?
• Eventuelt – har søkeren tilbud om faglig veiledning?
• Er det størst mulig overensstemmelse mellom teori og empiri i prosjektet?
• Har søkeren gjort rede for metode og datamateriale som undersøkelsen bygger på? 

Økonomi 

Det blir maksimalt gitt 800 000 kroner i tilskudd per prosjekt. 

Bevilgningene til medieforskning blir i enkelte tilfeller redusert i forhold til søknadssummen. Fagutvalget forutsetter likevel at prosjektet kan gjennomføres som søkt med redusert ramme eller ved at forskningsdel av stilling blir benyttet i prosjektet. Dersom dette ikke lar seg gjøre, må tilskuddsmottaker ta kontakt med Medietilsynet (medieforskning@medietilsynet.no) for å drøfte andre alternativ. 

Søkere må på forhånd avklare muligheten for å samfinansiere prosjektet med andre institusjoner. Fagutvalget kan innstille på en redusert bevilgning og be søkeren om å avklare muligheten for samfinansiering. 

Medietilsynet bevilger i hovedsak midler til lønn. I tillegg til det totale lønnsbehovet som føres opp under «sum personalkostnader» på søknadsskjemaet, bør søker i prosjektbeskrivelsen føre opp antall stillinger som er planlagt benyttet i prosjektet, herunder stillingsbeskrivelser, antall timer og lønnsnivået for den enkelte. 

Avlønning 

Når det gjelder lønn, så skal timesatsen dekke lønnskostnader, med et tillegg for indirekte kostnader som er relevante for den ansattes innsats i prosjektet (feks. pensjonsinnskudd, arbeidsgiveravgift, ansatteforsikringer osv.) Timesats skal beregnes med utgangspunkt i årslønn, med en sats som er i samsvar med virksomhetens faktiske indirekte kostnader.

Medietilsynet dekker ikke trykningsutgifter. 

Kjøp av utstyr 

Medietilsynet forutsetter at forskningsmidler ikke benyttes til innkjøp av utstyr. Unntak kan gjøres i helt spesielle tilfeller for større prosjekt hvor institusjonen/innehaver av tildelte forskningsmidler ikke disponerer det utstyr som kreves for å gjennomføre forskningsprosjektet. I slike tilfeller blir utstyret institusjonens eiendom. 

Krav og råd til søknad 

Søknaden må inneholde en prosjektbeskrivelse og budsjett. Forskere som søker må legge laste opp CV. Dersom dette mangler, blir søknaden avvist.Søknaden må skrives på norsk. Prosjektbeskrivelsen skal ikke være på mer enn åtte A4-sider (med mellomrom).

Søknadens faglige kvalitet danner grunnlaget for vurderingen, men søknadens originalitet og relevans for faget kan også ha betydning for fagutvalgets anbefaling. 

Under søknadsbehandlingen kan fagutvalget eller Medietilsynet anmode søkeren om å justere sin søknad, for eksempel ved at Medietilsynet bevilger midler til bestemte deler av et prosjekt. 

En søknad med vedlegg kan utformes på forskjellige måter. Her følger et forslag til hvordan en søknad kan bygges opp: 

• Studieobjektet/emne
• Problemstilling / mål for prosjektet / intensjon
• Beskrivelse av prosjektet
• Metode/fremgangsmåte
• Prosjektplan/framdriftsplan
• Teoretisk rammeverk (hva vet verden om dette fra før?)
• Publiseringskanaler / tilgjengelighet / hvordan skal resultatet av forskningen formidles?
• Anvendelighet / praktisk nytte 

Budsjett med (under)poster må følge søknaden. 

Spesielt om mastergradsstipend og utviklingsarbeid 

Mastergradsstipend 

Stipendet gis fortrinnsvis til prosjekt som følger normal framdrift. Oppgaver kan være i arbeid ved søknadstidspunktet, men hovedtyngden av arbeidet må gjennomføres i tildelingsåret. 

Mastergradstudenter må føre opp på søknaden/legge ved: 

1. start og slutt på arbeidet med mastergradoppgaven
2. karakterer fra avlagte universitets- og høgskolestudier
3. bekreftelse fra veileder. 

Dersom ovennevnte punkter ikke er tilfredsstilt, vil søknaden bli avslått. 

Dersom det søkes om midler til flere prosjekt, må søknadene skrives på separate skjema. Søkere til masterstipend skal ikke oppgi budsjettopplysninger/søknadssum. 

Studentene må oppgi en annen e-postadresse enn studiestedets e-postadresse, slik at Medietilsynet kan komme i kontakt med dem etter at studiene er avsluttet.

Støtte til utviklingsarbeid 

Det er ønskelig å legge til rette for utviklingsarbeid på følgende måter: 

1. stimulere til et samarbeid mellom praktikere og et akademisk miljø gjennom å prioritere gode samarbeidsprosjekt.
2. ved å fravike vurderingskriteriene for prosjekt som vurderes å ha stor praktisk nytte, og etablerer ny kunnskap, for aktører i mediesektoren. En forutsetning er at slik støtte gis unntaksvis og at rådet besitter tilstrekkelige opplysninger til å konkludere med at prosjektet blir gjennomført i tråd med rådets mandat. 

Prioriterte områder i 2025

Forskning på mediemangfold

Forskning og utviklingsarbeid relatert til mediemangfold er et prioritert område i 2024. 

Infrastrukturkravet som følger av Grunnloven § 100 sjette ledd innebærer at staten har et overordnet ansvar for å sikre reell ytringsfrihet og at staten derfor må legge til rette for de kanaler og institusjoner som utgjør infrastrukturen for en offentlig utveksling av informasjon og meninger. Tilgang til et mangfoldig medietilbud er et sentralt mediepolitisk mål. 

Mediemangfold er en forutsetning for et velfungerende demokrati, og de redaktørstyrte journalistiske mediene er særlig viktige i den demokratiske infrastrukturen. 

Medietilsynet leverer jevnlig et mediemangfoldsregnskap hvor vi ser på dimensjonene, avsendermangfold, innholdsmangfold og bruksmangfold. Disse dimensjonene er utførlig omtalt i NOU 2017:7 Det norske mediemangfoldet og forskningslitteratur. 

Offentligheten som helhet gjennomgår avgjørende forandringer, ikke minst som følge av økte digitale informasjons- og ytringsmuligheter. Digitaliseringen har endret forholdet mellom mediene, brukerne og annonsørene, og dette har utfordret de lineære verdikjedene og den tradisjonelle tosidige forretningsmodellen i mediemarkedene. Når infrastrukturen og distribusjonsnettene i vesentlig grad er digitale, blir datatrafikk (informasjon om mediebruk i form av metadata) den nye valutaen for målretting av innhold og generering av inntekter. 

Globaliseringen av mediemarkedene og nettet som plattform for distribusjon og konsum av de fleste typer medieinnhold har ført til omfattende endringer i konkurranseforhold og mediebruk. 

Det er behov for større innsikt i effektene for de redaktørstyrte journalistiske medienes økonomiske driftsforutsetninger og betydningen for den samfunnsviktige journalistikken og et mangfoldig innholdstilbud. Vi oppfordrer til forskning på hvilken betydning datafiseringen av mediemarkedet, der brukernes digitale spor er en sentral ressurs for både annonser, segmentering og målretting av innhold, har for journalistikken. I lys av endringene i verdikjeder, pengestrømmer og markedsstruktur, og dermed også driftsvilkår, er det behov for mer kunnskap om hvordan mediestøtte som virkemiddel best kan innrettes for å bidra til å ivareta de mediepolitiske målene om å sikre den samfunnsviktige journalistikken og bidra til redaksjonell produksjon av nyhets- og aktualitetsstoff over hele landet. 

Det er også behov for større innsikt om hvordan markedsregulerende funksjoner og regulatoriske virkemidler, som eksempelvis offentlig finansiert allmennkringkaster og andre mediestøtteordninger, påvirker det samlede tilbudet til befolkningen, mediebruken og driftsforutsetningene i mediemarkedet. 

Forskning på mediebruk og nyhetsbruk i ulike grupper av befolkningen er også av interesse. Særlig er det behov for innsikt i om befolkningen eksponerer seg for et mangfold av avsendere, i hvilken grad mediene fungerer som samlende arenaer for den opplyste offentlige samtalen, eller i hvilken grad medieutviklingen bidrar til en fragmentering av offentligheten. 

Det er også behov for større innsikt i mangfoldet i arbeidsstokken i medievirksomhetene, herunder representasjonen av kjønn, minoriteter og personer med nedsatt funksjonsevne. Forskning på kildemangfold og representasjon i innholdstilbudet er også av interesse. 

Det er videre behov for innsikt i mediers bruk av kunstig intelligens. Det er særlig av interesse om kunstig intelligens bidrar til endringer i innholds- og bruksmangfold av mediene og i hvilken grad bruk av kunstig intelligens bidrar til økt effektivitet, enten ved økt produksjon og/eller bedret lønnsomhet.

Forskning på kritisk medieforståelse 

Forskning og utviklingsarbeid relatert til kritisk medieforståelse er et prioritert område i 2024. 

Kritisk medieforståelse er et vidt begrep, og omfatter den kunnskapen og de ferdighetene vi som mediebrukere trenger for å kunne ta gode, informerte valg om medieinnholdet vi konsumerer, lager eller deler. Kritisk medieforståelse styrker befolkningens evne til å delta i den offentlige samtalen og er viktig for et velfungerende demokrati. 

For å styrke befolkningens kritiske medieforståelse trenger vi mer innsikt og forståelse for hvilke påvirkningsmekanismer og risikofaktorer vi møter i dagens mediebilde, som falske nyheter og desinformasjon, påvirkningsoperasjoner og teknologiske utviklingstrekk som påvirker våre medievaner og den offentlige samtalen. Forskning på hvilke type tiltak som fungerer for å styrke ulike aldersgruppers kritiske medieforståelse og digitale dømmekraft er av interesse. 

Vi oppfordrer til kvalitative studier, eksempelvis innen områder som:

• Ulike aldersgrupper sine mediepraksiser, som bruk av kunstig intelligens 
• Barn og unges nyhetsbruk
• Barn, personvern og sosiale medier
• Kommersiell markedsføring på digitale plattformer
• Barn og unges forståelse av sammenhengen mellom algoritmer, kommersielle interesser, personlige data og egen mediebruk 

Øremerkede midler til forskning på dataspill

Medietilsynet lyser ut 750 000 kroner i øremerkede midler til forskning på dataspill gjennom Regjeringens handlingsplan mot spilleproblemer.

For å nå målet om at færrest mulig skal få problemer med dataspill trenger vi å forstå bedre hvilke faktorer som bidrar til problemspilling. Konteksten knyttet til barn, unge og gaming er sentral å kartlegge. Ungdommer som står i krevende livssituasjoner, og som forblir alene med gaming som eneste mestringsarena, er sårbare for å på sikt utvikle problematisk spilleatferd. Det er behov for innsikt i de situasjoner der ungdommer isolerer seg gjennom spilling for at vi skal kunne forebygge bedre i tidlig alder.

Dataspillingen kan både være problematisk og gi grunnlag for bekymring hos de voksne, samtidig som den representerer et sted ungdommene henter styrke og pusterom. Det er behov for forskning på hvordan spillingens egenskaper kan brukes til å skape fellesskap og bidra til økt inkludering og mindre utenforskap.

Hensikten med midlene er å bidra til forebygging av spilleproblemer gjennom økt kunnskap om dataspill.

Følgende områder er spesielt aktuelle:

• Konteksten rundt sårbare unge gamere 
• Hvordan dataspillingens styrker kan brukes til at færre får problemer med dataspill 
• Jenter og dataspill 
• Dataspill innen idretten 
• Hvilke faktorer som påvirker utviklingen av spillproblematikk (herunder også gråsonen mellom penge- og dataspill) 

Formidling av forskningsfunn er et viktig ledd i dette arbeidet. Mottakere av øremerkede forskningsmidler forplikter seg til å stille seg disponible til formidling av forskningsfunn i fora, konferanser og andre faglige samlinger knyttet til arbeidet med regjeringens handlingsplan mot spilleproblemer. 

Portalen «Min Side»

Søknadsskjema

Du søker via portalen Min Side. Min Side er Medietilsynets digitale selvbetjeningsside for søknader og registreringer for deg som søker om støtte.

Du må registrere deg om du ikke er en Min Side-bruker hos Medietilsynet. Det gjør du ved å fylle ut og sende inn skjemaet her.

Husk å registrere deg som bruker på Min Side i god tid og minst to dager før utløpet av søknadsfristen.

Inne på Min Side oppretter du en søknad ved å velge «Støtte- og tilskuddsordninger», deretter velge tilskuddsordning og så velge «Søk om tilskudd». Søknadsskjemaet er åpent fra utlysning og ut dagen for søknadsfristen med mindre klokkeslett er oppgitt.

Søknaden mellomlagres automatisk mellom hver side i skjemaet. Søknaden vil automatisk bli sendt inn ved søknadsfristens utløp. Du vil motta en e-postkvittering med informasjonen du har fylt inn hver gang du bekrefter på siste siden og trykker lagre.

Du har mulighet til å redigere søknaden frem til søknadsfristen. Dette gjør du ved å gå inn på «Støtte- og tilskuddsordninger», deretter velge tilskuddsordning og så velge «Mine søknader/Rapportering». Åpne så din søknad ved å trykke på saksnummeret.

Fullstendig prosjektbeskrivelse og budsjett må du laste opp som vedlegg i tilknytning til søknaden.  For å kunne laste opp vedlegg må søknaden først være opprettet. Vedleggene lastes opp i boksen med navn Filer som du finner på høyre siden av den utfylte søknaden i redigeringsvisningen du kommer til etter innsendelse (alternativt når du velger «Mine søknader/Rapporteringer» og åpner din søknad).

Rapportering på tildelte midler

Tilskuddsmottakere må rapportere for bruk av tildelt støtte. Rapporteringsfristen står i tilsagnsbrevet. I god tid før rapporteringsfristen vil du få en påminnelse på e-post.

Rapporteringen skjer i vår søknadsportal Min Side ved at du fyller ut rapporteringsskjema og laster opp nødvendige vedlegg.

Du finner Min Side her.

Inne på Min Side trykker du på «Støtte- og tilskuddsordninger» før du manøvrerer deg til tilskuddsordningen det gjelder og velger «Mine søknader/Rapportering». I listen trykker du på saksnummeret til den aktuelle søknaden. I det nye bildet trykker du på knappen «Ny» i boksen «Rapportering» som du finner på høyre side. Velg deretter riktig tilskuddsordning, fyll ut informasjonen og trykk lagre. Du må laste opp prosjektrapport og regnskap som vedlegg. Masterstudenter trenger ikke å laste opp prosjektrapport eller regnskap, men ev. laste opp masteroppgaven dersom ikke lenke til oppgaven legges inn i rapporteringsskjemaet.

Vi vil ta kontakt med deg dersom det er noe som mangler i rapporteringen.

Utsettelse av prosjekt:

Dersom det er midler igjen og prosjektet ikke er avsluttet innen tilskuddsårets utløp, kan tilskuddsmottakeren søke om få utvidet prosjektperioden og ev. få utsatt rapporteringsfrist. Ved behov for utsettelse, ta kontakt med Medietilsynet på medieforskning@medietilsynet.no

Tilbakebetaling av midler

Ubenyttede midler ved prosjektets slutt skal tilbakebetales. Ta kontakt med Medietilsynet på medieforskning@medietilsynet.no , så vil Medietilsynet informere om hvordan dette skal tilbakebetales.

Medietilsynet kan kreve at hele eller deler av tilskuddet tilbakebetales hvis: 

• søker ikke gir fullstendige eller korrekte opplysninger til Medietilsynet
• tilskuddsmottaker ikke bruker tilskuddet på den måten som beskrevet i søknaden
• tilskuddsmottaker ikke bruker midlene i samsvar med vilkårene som står i tilskudds-brevet
• tilskuddsmottaker ikke bruker opp hele tilskuddet
• tilskuddsmottaker ikke gjennomfører prosjektet
• tilskuddsmottaker ikke sender inn rapport og regnskap innen fristen
• Medietilsynet ved en feil utbetaler for høyt tilskudd

Offentliggjøring av prosjekt og tidligere støtte

Medietilsynet forbeholder seg retten til å legge ut sammendraget av rapporten på www.medietilsynet.no, eller på andre måter omtale forskningen/prosjektene.

Dersom en tilskuddsmottaker søker året etter at de har mottatt tilskudd, men før regnskaps- og rapporteringsfristen, så må Medietilsynet først ha mottatt en foreløpig rapport om bruk av tilskuddet gitt det foregående året.

Det vil ikke bli innvilget nye midler til en søker før regnskap og rapport er mottatt for tidligere tilskudd.

Tilskuddsmottakere oppfordres til å skrive kronikker, eller på andre måter formidle sine funn til mediebransjen og allmennheten.

Personvern

Medietilsynet skal sørge for at vår behandling av personopplysninger er i tråd med personopplyningsloven og EUs forordning for personvern (GDPR). Du kan lese mer på vår nettside.