Nyhetssaker
Medietilsynet: Glad for at lov om aldersgrenser i sosiale medier er på vei
– Det er bra at det varslede lovforslaget om aldersgrenser i sosiale medier legges fram for Stortinget i år. Norske barn og unge trenger økt beskyttelse på digitale flater, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
Statsminister Jonas Gahr Støre bekreftet fredag at regjeringen planlegger å legge fram et lovforslag for Stortinget i løpet av året, der aldersgrenser for tilgang til sosiale medier reguleres. Etter høringsrunden om forslaget har regjeringen lagt opp til at aldersgrensen knyttes til 1.januar det året man fyller 16 år. I praksis betyr det at ungdommene er 15 år når de får tilgang, og at hele skoletrinn får tilgang samtidig.
Aldersgrense som risikoreduserende tiltak
I dag bruker 51 prosent av ni- og tiåringene og 74 prosent av elleve- og tolvåringene sosiale medier, viser tall fra Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2026. Når ungdom blir 13–14 år, er tilnærmet alle på sosiale medier.
– Etter vår vurdering har flere sosiale medier egenskaper som innebærer en særlig risiko for barn og unge. Medietilsynets undersøkelser viser blant annet at barn eksponeres for betydelige mengder skadelig og ulovlig innhold på sosiale medier. En aldersgrense slik regjeringen nå foreslår, vil være et risikoreduserende tiltak, sier Velsand.
Medietilsynet vil at regulering retter seg mot skadelig design
Medietilsynet er opptatt av at regulering av digitale tjenester må rette seg mot funksjoner og design som kan ha skadevirkninger for barn og unge, dersom en aldersgrense skal gi best mulig beskyttelse.
– Vi ser en tendens til at redusert bruk av sosiale medier blant de yngste erstattes med økt bruk av andre digitale tjenester, for eksempel enkelte spillplattformer, som har flere av de samme funksjonene som sosiale medier. Dette viser hvorfor det er viktig at regulering knyttes til konkrete risikofaktorer i tjenestene, og ikke til hva tjenesten heter, sier Velsand. Medietilsynet har tidligere uttrykt det samme i sin høringsuttalelse til lov om aldersgrenser i sosiale medier.
Som eksempel viser Medietilsynet til at bruken av Snapchat har gått ned fra 20 prosent i 2024 til 12 prosent i 2026 blant ni- og tiåringene. Spillplattformen Roblox har hatt motsatt utvikling i samme tidsrom: I 2024 var 70 prosent av ni- og tiåringene på denne plattformen, mens i 2026 oppga hele 80 prosent i denne aldersgruppen at de bruker Roblox.
Regjeringen vil ansvarliggjøre plattformene
Medietilsynet mener at det må innføres en ordning for reell aldersverifisering for at aldersgrensen skal kunne håndheves effektivt. Regjeringen legger til grunn at EUs forordning om digitale tjenester (DSA) vil gjøre at plikten til å overholde aldersgrensen faller på plattformene, som må bruke aldersverifisering, og påpeker at dette er i tråd med liknende lovforslag som blant annet er på trappene i Frankrike.
– Skal barn beskyttes effektivt, må reguleringen først og fremst ansvarliggjøre tilbyderne som utformer tjenestene. Det må etableres tydelige rammer for hvilke mekanismer som er akseptable i tjenester barn kan bruke, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
Regjeringen tar sikte på å sende lovforslaget på EØS-høring før sommeren. Høringsperioden varer normalt i tre måneder. Full håndheving skal skje når DSA er gjennomført i norsk rett, men regjeringen forventer at tilbyderne følger loven fra første dag.
