Ny studie: Mediene kunne gravd mer i Eirik Jensen-saken

– Mediene brukte ulike forståelsesrammer for å vinkle sakene, men de fortalte i all hovedsak de samme to motstridende historiene. Eirik Jensen var enten skurk eller misforstått helt, sa juniorforsker Guro Torget da hun presenterte prosjektet på Nordiske Mediedager i Bergen torsdag.

Til å begynne med handlet de fleste sakene om skurken Jensen, men det jevnet seg ut etter hvert som Jensens advokater kom på banen, fant forskerne. I studien konkluderer de med at mediene med fordel kunne brukt ressurser til å følge opp andre spor og grave mer i sakene.

Forskning med praktisk nytteverdi

Studien er finansiert med forskningsmidler fra Rådet for anvendt medieforskning (RAM), som administreres av Medietilsynet.
– Når forskere går inn og ser på hvordan mediene dekker store og viktige saker, kan det bidra til viktig metodeutvikling. Da får forskningsmidlene praktisk og anvendbar verdi, noe som er et viktig mål med denne støtteordningen, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

Forskerne Guro Torget og Eli Skogerbø fra Universitetet i Oslo (UiO) har analysert 419 nyhetsartikler hentet fra arrestasjonen av Jensen i 2014 til dommen ble anket i oktober 2017. Hele analysen av mediedekningen av Eirik Jensen-saken blir ferdigstilt før sommeren.
Eirik Jensen nektet all straffeskyld, men ble dømt for grov korrupsjon, medvirkning til hasjimport og våpenlovbrudd i Oslo tingrett 18. september 2017. Dommen er anket, og Jensen er ikke fengslet.

Fortsatt mulig å søke forskningsmidler

Det er fortsatt mulig å søke forskningsmidler til anvendt medieforskning i år: Rundt 500.000 kroner av potten er ennå ikke disponert. Søknadsfristen for disse midlene er 18. mai.

Medieforskere eller mediestudenter kan søke om midler fra støtteordningen. Ordningen har som mål å støtte prosjekter som er praktisk orientert og som kan brukes i mediehverdagen.

For mer informasjon om forskningsmidler fra Medietilsynet, kontakt kommunikasjonsrådgiver Nina Bjerke.