Nytt fra Medietilsynet
Ny undersøkelse fra Medietilsynet: Over halvparten av unge dataspillere bruker penger når de spiller
Pengebruk i dataspill er vanlig blant mange barn og unge som spiller, viser Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2020. Nesten seks av ti 9-18-åringer som spiller bruker penger i spill, og andelen er høyest blant guttene. – Tallene viser at det er viktig å snakke med barna om pengebruk i spill fra tidlig alder, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
Nesten ni av ti norske 9 – 18-åringer spiller dataspill, viser Barn og medier 2020. Blant dem som spiller har 58 prosent brukt penger i spill, eller fått foreldrene til å kjøpe noe for seg.
Langt flere gutter enn jenter bruker penger i spill
Kjøp i spill er betydelig vanligere blant gutter enn jenter. Blant dem som spiller har 56 prosent av guttene og 15 prosent av jentene kjøpt spillgjenstander de visste hva var, viser undersøkelsen. 46 prosent av guttene har kjøpt en overraskelse i spillet, mot fem prosent av jentene. Det er også en høyere andel gutter enn jenter som har fått foreldre til å kjøpe ting i spill for seg (40 prosent mot 21 prosent).
– Medietilsynet mener dataspill er en viktig og positiv aktivitet for mange barn og unge. Men det er viktig at foreldrene er klar over at mange spill legger opp til kjøp og pengebruk. Vi ønsker å bidra til at barn og foreldre får god informasjon og tar praten om pengebruk i spill, sier Velsand.
Fortsatt kjønnsforskjeller, men flere jenter spiller
Tradisjonelt har flere gutter enn jenter spilt dataspill, og slik er det fortsatt (96 prosent gutter, mot 76 prosent jenter). Men andelen jenter som spiller, har økt de siste to årene.
Åtte av ti jenter i 12 – 14 års alderen sier de spiller dataspill i Barn og medier 2020, mot seks av ti i 2018. Blant jenter i gruppen 15 – 18 år spiller nå seks av ti, mot litt under halvparten i 2018.
– Utviklingen kan tyde på at kjønnsforskjellene i dataspill er i ferd med å utjevne seg, og at det er blitt mer sosialt akseptert for jenter å spille dataspill, sier Velsand.
Medietilsynet oppfordrer foreldre til å snakke med barna om dataspill
Medietilsynet har nå utviklet flere informasjonsfilmer og råd om pengebruk i spill for å gjøre foreldre oppmerksomme på fenomenet.
– Mange foreldre vet sikkert godt hva barna bruker penger på, og en del kjøper også forundringspakker eller tillegg i spillene til barna. Men ikke alle foreldre er så godt kjent med disse mekanismene. Vi har derfor vektlagt pengebruk i spill spesielt i vår kampanje, sier Velsand.
Informasjon og råd er tilgjengelig på Medietilsynets nettsider.
Omfattende undersøkelse om norske barn og unges mediehverdag
Medietilsynet har siden 2006 samlet inn data om barn og unges mediehverdag annethvert år gjennom Barn og medier-undersøkelsen. I årets undersøkelse har cirka 3400 9 – 18-åringer fra 51 skoler over hele landet deltatt. Så langt har Medietilsynet gitt ut delrapporter om sosiale medier og skadelig innhold på nett, og om falske nyheter. Utover våren vil Medietilsynet slippe flere delrapporter.
9 –18-åringer og dataspill (Barn og medier 2020):
- 86 prosent spiller dataspill; 96 prosent av guttene og 76 prosent av jentene.
- Nesten seks av ti som spiller spill, sier seg enig i at gaming er sosialt.
- Sju av ti som spiller dataspill, mener dette gjør dem flinkere i engelsk.
- 58 prosent som spiller dataspill har kjøpt noe med ekte penger i et spill, enten selv eller ved at foreldrene har kjøpt noe for dem.
- Nesten fire av ti som har kjøpt noe med ekte penger i et spill, spurte ikke foreldrene sine først sist gang de gjorde et slikt kjøp.
- 54 prosent som spiller dataspill, har spilt spill med aldersgrense 18 år. Andel øker betydelig med alder, og er klart størst blant guttene.
- Fire av ti mener de bruker mye tid på gaming.
Les Barn og medier 2020: Delrapport 3 om Gaming og pengebruk i dataspill