Nytt fra Medietilsynet
Medietilsynet med prognose for årets mediestøtte: Økning for de fleste avisene
Når Medietilsynet fordeler årets produksjonstilskudd til avisene, skal det totalt fordeles nær 370 millioner kroner, cirka 11,5 millioner mer enn i fjor. – Det betyr at for de fleste støttemottakerne øker tilskuddet med over tre prosent, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
Produksjonstilskuddet er den største av de direkte mediestøtteordningene, og i år har 155 aviser søkt om støtte. Medietilsynet skal fordele nær 370 millioner kroner i produksjonstilskudd, mot 358 millioner kroner i fjor. Økningen på 11,5 millioner kroner er en justering for pris- og lønnsvekst.
Støtten skal bidra til mangfold av aviser i landet vårt
Ordningen er ment for aviser i markeder som er for små til å være bærekraftige, og for aviser som er et alternativ til de ledende mediene i større markeder.
– Produksjonstilskuddet skal bidra til at det er et mangfold av lokale medier i hele landet, som kan holde befolkningen bredt og generelt orientert om ulike samfunnsspørsmål, sier Velsand.
Totalt 118 aviser kan få økt tilskudd som følge av økningen i årets tilskuddspott, ifølge prognosen. Tilskuddet til de fleste av avisene som allerede er inne i ordningen, ser ifølge prognosen ut til å øke med minst 3,2 prosent. Det blir ikke utarbeidet prognoser for hvor mye nye aviser som søker om å komme inn i tilskuddsordningen i 2021 kan få i tilskudd.
Støtte til eventuelle nye aviser gjør at nummer to-mediene kan få mindre enn prognosen
Støtten til de små, lokale mediene er fast, og det resterende av den totale potten fordeles på de større nummer to-mediene. Dette betyr at dersom nye aviser kommer inn i ordningen, blir støtten til nummer to-mediene, som for eksempel Klassekampen, Nationen og Dagsavisen, mindre enn det som nå ligger i prognosen.
– Dersom flere av de nye avisene som har søkt viser seg å kvalifisere til støtte, kan dette altså få stor betydning for støttenivået til de største nummer to-avisene som allerede er inne i ordningen. De nye avisene kan komme til å få nesten fem prosent av årets pott, det vil si 18 millioner kroner, dersom alle kommer inn i ordningen. I så fall kan støtten til nummer to-avisene bli redusert med tilsvarende sum, sier Velsand.
Dagen og Bergensavisen kan få størst økning
Avisene Dagen og Bergensavisen ser ut til å øke støtten mest, både i kroner og i prosent. De to avisene får henholdsvis 3,4 og 3,3 millioner kroner i økt støtte sammenlignet med fjoråret. Det tilsvarer en økning på henholdsvis 22 prosent og knappe ni prosent. Årsaken er at publikasjonene økte opplaget i 2020.
Demokraten og Rogalands Avis ble slått sammen med Dagsavisen i 2020. Til sammen mottok Dagsavisen, Demokraten og Rogalands avis litt over 35 millioner kroner i 2020, mens de tre avisene til sammen ifølge prognosen får nesten 37 millioner kroner i 2021. Det er en samlet økning på 1,6 millioner kroner, tilsvarende 4,4 prosent.
De ti avisene som ifølge prognosen får størst tilskudd i 2021:
(prognosen tar ikke hensyn til nye aviser som har søkt tilskudd og som kan komme inn i ordningen):
Avis |
Prognose 2021 |
Tilskudd 2020 |
Endring (i kr) |
Endring (i %) |
Klassekampen |
44 514 118 |
42 718 842 |
1 795 276 |
4,2 % |
Bergensavisen |
40 099 119 |
36 836 786 |
3 262 333 |
8,9 % |
Dagsavisen* |
36 932 868 |
28 370 981 |
8 561 887 |
30,2 % |
Vårt Land |
33 133 900 |
31 732 746 |
1 401 154 |
4,4 % |
Nationen |
22 403 066 |
21 461 079 |
941 987 |
4,4 % |
Dagen |
19 028 214 |
15 615 758 |
3 412 456 |
21,9 % |
Fiskeribladet |
12 601 272 |
12 769 374 |
- 168 102 |
-1,3 % |
Morgenbladet |
11 762 087 |
12 355 727 |
- 593 640 |
-4,8 % |
iTromsø |
7 960 511 |
7 942 319 |
18 192 |
0,2 % |
Dag og Tid |
5 752 129 |
5 444 284 |
307 845 |
5,7 % |
Totalt |
234 187 284 |
215 247 896 |
18 939 388 |
8,8 % |
* Demokraten og Rogalands Avis ble slått sammen med Dagsavisen i 2020. Tilskudd Demokraten og Rogalands Avis mottok i 2020 er derfor fra 2021 en del av Dagsavisens støtte i prognosen for 2021.
Hvilke nye aviser som får støtte, vedtas av Medietilsynet til høsten
Åtte nye aviser har søkt om produksjonstilskudd i år. De nye søkerne er nettavisene Nidaros, Subjekt og Aldrimer.no, og avisen Varden. Nettavisene Karmøynytt, Stord24, Bodø.nu og Nett.no har alle søkt på nytt etter at de fikk avslag i fjor.
Hvilke aviser som kvalifiserer til å komme inn i ordningen, bestemmes etter reglene i forskrift om produksjonstilskudd, og blir klart først over sommeren. Prognosen for fordeling av årets produksjonstilskudd hensyntar derfor ikke eventuell tildeling til nye søkere, og anslått tildeling til aviser som allerede er i ordningen, er derfor heftet med betydelig usikkerhet.
Den endelige beregningen av årets produksjonstilskudd skjer til høsten.
Se oversikten over årets prognose her (pdf-fil) og her (excel-fil)
Fakta om produksjonstilskuddet
- Hvert år fordeler Medietilsynet produksjonstilskudd til norske aviser. Dette er den største direkte mediestøtteordningen. Ordningen er plattformnøytral og likestiller papir- og nettaviser.
- Produksjonstilskuddet skal bidra til et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier over hele landet. Ordningen er særlig rettet mot medier i markeder som er for små til å være bærekraftige og medier som er alternativer til de ledende mediene i større markeder. Produksjonstilskuddet skal korrigere for markedssvikt for mindre nyhetsmedier og nummer to-medier i slike markeder.
- I år skal det fordeles 369,6 millioner kroner i produksjonstilskudd, en økning på 11,5 millioner kroner fra i fjor etter justering for pris- og lønnsvekst.
- 153 aviser har søkt om støtte i år, av disse er åtte nye, mens de øvrige allerede er inne i ordningen.
- I 2020 fikk 152 aviser tildelt til sammen 358 millioner kroner i produksjonstilskudd.
- Når nye aviser søker støtte, vurderer Medietilsynet søkeren opp mot kravene i forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, som om blant annet stiller krav til innhold, utgaver/opplag og driftsøkonomi.
- Produksjonstilskuddet ble fordelt for første gang i 1969.