Nytt fra Medietilsynet
Seks av ti barn og unge som spiller har brukt penger til å kjøpe noe i spill
Det er vanlig blant barn og unge å bruke penger i dataspill, viser Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2022. Mer enn seks av ti 9–18-åringer som gamer har brukt penger i spill. – Det kan være lett å bruke mer penger enn planlagt, så foreldre bør følge godt med, oppfordrer Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.
Det har vært en svak økning i hvor mange 9–18-åringer som spiller, som også har kjøpt noe med ekte penger i spill sammenlignet med for to år siden, ifølge Medietilsynets nye undersøkelse.
– Dataspill er en viktig og positiv aktivitet for mange barn og unge, men det er viktig at foreldrene er klar over at mange spill legger opp til kjøp og pengebruk. Vi oppfordrer foreldre til å prate med barna om hvordan kjøp i spill fungerer, og bli enige om hvor mye penger barna eventuelt kan bruke, sier Velsand.
Mange flere gutter enn jenter bruker penger på spill
Medietilsynets undersøkelse viser at betydelig flere gutter enn jenter har kjøpt noe med ekte penger i spill. Andelen som har kjøpt noe, øker med alder, spesielt for guttenes del. Blant dem som spiller, har seks av ti av guttene og to av ti av jentene kjøpt spill-gjenstander som de visste hva var. 36 prosent av guttene som spiller har kjøpt ting i spill hvor det var en overraskelse hva de fikk, mot seks prosent av jentene.
En rekke av de mest spilte spillene, som FIFA, Minecraft, Grand Theft Auto, The Sims, Fortnite, Hay Day, Counter-Strike og Roblox, baserer en stor del av lønnsomheten på at spillerne kjøper innhold i spillet. I noen av spillene er det kjent hva man kjøper, i andre er det en overraskelse. Medietilsynet mener det kan diskuteres om «overraskelsespakkene», gjerne kalt lootbokser, egentlig er en form for pengespill.
– Overraskelsesmomentet i avsløringen av hva man har kjøpt, øker spenningen, og det kan være lett å glemme hvor mye penger man bruker. Dette bør foreldre være spesielt oppmerksomme på og snakke med barna sine om. Det er også lurt å sette opp foreldrekontroll som en forsikring mot at barn gjør kjøp de ikke forstår at innebærer bruk av ekte penger, sier Velsand.
Se videoer der Medietilsynet forklarer: Slik virker lootbokser og Pengebruk i dataspill
Pengebruk i dataspill blant norske 9–18-åringer
- 63 prosent som spiller, har kjøpt noe med ekte penger i spill. Tilsvarende andel i 2020 var 58 prosent.
- Andelen som har kjøpt noe selv med ekte penger i spill, øker betydelig med alder, spesielt blant guttene. Nesten sju av ti gutter i 17–18-årsalderen som spiller har kjøpt noe i spill som de visste hva var, og nesten halvparten har kjøpt ting de ikke visste hva var.
- 45 prosent av de som spiller, har kjøpt spillgjenstander de visste hva var (som rustning/skins eller våpen). 24 prosent har kjøpt ting i spill hvor det var en overraskelse hva de fikk (lootbokser, som kortpakker i FIFA, osv.).
- 20 prosent av 9-åringene som spiller har kjøpt noe de visste hva var, og fem prosent har kjøpt noe som var en overraskelse. Tilsvarende andeler blant 16-åringene er 55 og 39 prosent.
- Av de som spiler dataspill, svarer 89 prosent nei, mens 7 prosent svarer ja på spørsmål om de noen gang har blitt lurt til å kjøpe noe med ekte penger i et spill. En langt høyere andel gutter enn jenter svarer ja, spesielt gutter i alderen 15–16 år (14 prosent oppgir å ha blitt lurt).
Kilde: Barn og medier 2022 (Medietilsynet). Data er samlet inn og bearbeidet av Kantar Public på oppdrag fra Medietilsynet.