Medietilsynet har fordelt årets produksjonstilskudd til avisene: Klassekampen får mest mediestøtte, størst økning for Fiskeribladet

Totalt får 152 aviser til sammen 358 millioner kroner i støtte i år, mot 318 millioner kroner til vel 155 aviser i 2019. Av økningen på 40 millioner kroner går 30 millioner kroner til lokalavisene.

– Dette er i tråd med føringene i mediestøttemeldingen om at mer av støtten skal gå til små, lokale aviser, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

Størst økning for Fiskeribladet

Klassekampen får også i år mest støtte, med nesten 43 millioner kroner i tilskudd, noen hundre tusen mer enn i fjor. Fiskeribladet er den publikasjonen som får størst økning i år. Med knappe 12,8 millioner kroner får avisen nesten sju millioner kroner mer enn i fjor, altså nesten en dobling.

– Grunnen til den store økningen er at Fiskeribladet nå får uttelling for alle nettutgavene sine etter at avisen har omorganisert virksomheten, sier Velsand.

Bergensavisens opplagsvekst gir nesten to millioner kroner mer i støtte, og med nesten 37 millioner i tilskudd får avisen nest mest av støttemottakerne i 2020.

Størst prosentvis reduksjon får Dagens Perspektiv, som mister 20 prosent av støtten på grunn av en nedgang i opplaget. Det tilsvarer en reduksjon på 1,2 millioner kroner.

Tre nye aviser inn og fire ut av ordningen

Tre nye aviser få støtte i år. Medietilsynet har vurdert at nettavisen Medier24 og de to lokalavisene Rana No og Porten.no kvalifiserer til å komme inn i ordningen. De får henholdsvis 1,8 millioner, 1,6 millioner og 1,4 millioner kroner i støtte. Medier24 skriver særlig om medier, journalistikk, kommunikasjon, sosiale medier og teknologi. Rana No er en redaksjonell uavhengig nettavis med base i Mo i Rana, mens Porten.no er en heldigital, uavhengig regionavis for Indre og Ytre Sogn.

Medietilsynet konkluderte i likhet med i 2019 med at Dagbladet Pluss og Nett.no ikke kvalifiserte for produksjonstilskudd fordi publikasjonene ikke oppfylte kravene til formål og innhold.

Fire aviser forsvant ut av støtteordningen i 2020. Søgne og Songdalen Budstikke ble lagt ned ved årsskiftet, Finnmark Dagblad søkte ikke om tilskudd, mens Lindesnes og avisa Bladet hadde for høyt overskudd til å kunne motta støtte.

De største støttemottakerne

Over 215 millioner av støtten går til de ti største mottakerne. Her er avisene som fikk mest i produksjonstilskudd i 2020:

Fakta om produksjonstilskuddet

• Produksjonstilskuddet er den største av de direkte mediestøtteordningene.
• Produksjonstilskuddet skal bidra til et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier over hele landet.
• Ordningen er særlig rettet mot medier i markeder som er for små til å være bærekraftige og medium som er alternativer til de ledende mediene i større markeder.
• Produksjonstilskuddet skal korrigere for markedssvikt for mindre nyhetsmedier og nummer to-medier i slike markeder.
• Ordningen er plattformnøytral og likestiller papir- og nettaviser.
• Endringer i opplagsutviklingen er hovedårsaken til at tilskuddet til de såkalte nummer to-avisene (som Klassekampen, Bergensavisen, Vårt Land og Dagsavisen) går opp eller ned fra år til år.
• Størrelsen på tilskuddet til den enkelte lokalavis avhenger av om avisen kommer ut i Sør-Norge eller Nord-Norge, hvor stort opplag avisen har og antall utgaver året før tilskuddsfordelingen.
• Medier som søker, må oppfylle spesifikke krav til formål og innhold for å få støtte. I tillegg må avisen ha en ansvarlig redaktør i tråd med kravene i Redaktørplakaten, ta reell betaling for innholdet etter en offentlig tilgjengelig prisliste og selge minst halvparten av opplaget gjennom abonnement. Det er også avgrensinger knyttet til overskudd, driftsmargin og utbytte.

Les mer om produksjonstilskuddet her

Tildelte midler for 2020 (pdf)

Tildelte midler for 2020 (excel)