NOU 2023:17 Nå er det alvor – Totalberedskapskommisjonen. Medietilsynets høringsuttalelse

Medietilsynet er statens forvaltningsorgan på medieområdet. Det følger av samfunnsoppdraget at Medietilsynet skal medvirke til å oppfylle de overordnede mediepolitiske målene om ytringsfrihet og demokrati gjennom en åpen og opplyst offentlig samtale, jf. Grunnloven § 100. Medietilsynet medvirker til å fremme de mediepolitiske målene ved å legge til rette for mediemangfold og kritisk medieforståelse i befolkningen. 

Totalberedskapskommisjonen skriver i sin rapport at risikoen for sammensatte trusler øker. Økende stormaktsrivalisering har medført at stater i større grad søker å påvirke andre stater gjennom å bruke hele bredden av virkemidler under terskelen for væpnet konflikt. Herunder inngår også påvirkning i informasjonsmiljøet og desinformasjon.  

Påvirkning gjennom des- og feilinformasjon er den delen av sammensatte trusler som treffer bredest. Desinformasjon og påvirkningsoperasjoner kan sette befolkningens evne til å foreta informerte valg i spill. Systematisk spredning og forsterkning av desinformasjon kan derfor utfordre ytringsfriheten, selv om desinformasjonen er lovlig. Kunstig intelligens muliggjør at feil- og desinformasjon kan genereres og spres i større volum og på måter som er mer sofistikerte enn før. 

Overordnet er det etter Medietilsynets vurdering viktig å bekjempe desinformasjon, men samtidig må dette balanseres mot risikoen for tiltak som kan innebære uønskede statlige inngrep eller overdreven moderering av plattformenes innhold. 

Medietilsynet uttaler seg i det følgende om de deler av Totalberedskapskommisjonens utredning som handler om internasjonalt samfunnssikkerhets- og beredskapssamarbeid (kapittel 6), sammensatte trusler (kapittel 7) og befolkningens egenberedskap og motstandsdyktighet (kapittel 8). Her har Medietilsynet valgt å kommentere punktene der vi har utdypninger, forslag til justeringer, anbefalinger eller andre merknader.  

Oppsummering: 

• Medietilsynet er enig med Totalberedskapskommisjonen i at nye lover som forbyr eller sensurerer usanne ytringer ikke er en ønsket utvikling, da dette står i direkte motstrid til åpenhet og ytringsfrihet. I stedet bør det jobbes for å styrke befolkningens motstandsdyktighet mot desinformasjon, basert på kunnskap om hvilke typer påvirkningsforsøk som skjer og hvor sårbarhetene i befolkningen finnes. Samtidig vil Medietilsynet påpeke at det statlige ansvaret for å legge til rette for en god infrastruktur av redaktørstyrte journalistiske medier er vesentlig i kampen mot desinformasjon.  
• Tradisjonelt har ytringsfrihetens begrunnelse, at ytringsfrihet bidrar til sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse, blitt brukt som argument for fravær av reguleringer. Som Ytringsfrihetskommisjonen har påpekt1, står ikke dette premisset like støtt i møte med en overflod av digital informasjon, spredning av desinformasjon og hatefulle ytringer.
  
  Fravær av reguleringer av den digitale offentligheten har utfordret de verdiene ytringsfriheten er ment å verne. Det er derfor behov for regulering av den digitale infrastrukturen som utgjør moderne menneskers ytringsrom, uten at de enkelte ytringene reguleres. Sentralt her er EU-forordningen Digital Services Act (DSA). Medietilsynet anbefaler å prioritere arbeidet med DSA og sikre et effektivt tilsyn i Norge, med tilstrekkelige ressurser for å styrke den demokratiske kontrollen med globale plattformer.
  
  Formålet må være å sikre brukeres rettigheter på de uredigerte plattformene, for å kunne verne om ytringsfriheten i en digitalisert global offentlighet. Medietilsynet er godt rustet for å kunne bidra i dette arbeidet som koordinator eller kompetent myndighet.  
  
  
• Totalberedskapskommisjonen mener det er behov for å etablere en nasjonal funksjon med et helhetlig ansvar for å forstå og motvirke trusselen fra informasjonsoperasjoner, der det å styrke befolkningens motstandsdyktighet mot desinformasjon er en prioritet. Medietilsynet støtter denne vurderingen, og kan være kandidat til å ta ansvar for en slik funksjon, i lys av det ansvaret, de oppgavene og den kompetansen vi allerede har på dette området.
  
  Medietilsynet vil understreke at en eventuell nasjonal funksjon må legge til rette for at det er opp til borgerne å vurdere informasjon som deles i ulike mediekanaler. Analyser av informasjonsoperasjoner må unngå å ha karakter av overvåkning. Hensikten må være å bedre forstå hvem som ønsker å påvirke befolkningen i Norge og hvordan, for gjennom denne innsikten ruste befolkningen til å selv stille kritiske spørsmål til kilder og medieinnhold. Det er behov for å intensivere arbeidet med å øve opp evnen til kildekritikk, tilpasset en medie- og teknologiutvikling i stadig endring.
  
  Medietilsynet anbefaler at det prioriteres ressurser til dette. Dersom en nasjonal funksjon opprettes, vil samarbeid og involvering av relevante aktører være viktig, uavhengig av hvor ansvaret for en slik funksjon plasseres.  
  
  
• Like avgjørende er det å sikre gode og stabile rammevilkår for redaktørstyrte journalistiske medier. Disse mediene har en viktig rolle for den åpne og opplyste informasjons- og meningsutvekslingen i samfunnet. I Norge har flere av de redaktørstyrte journalistiske mediene gått sammen om å etablere den uavhengige faktasjekktjenesten Faktisk.no og samarbeider om verifisering av innhold. Dette er viktig infrastruktur i en felles offentlighet.
  
  Medietilsynet støtter derfor kommisjonens anbefaling om å sikre rammevilkår fra myndighetene for å opprettholde et mangfold av redaktørstyrte medier. Dette er spesielt viktig i lys av en medieutvikling der de redaktørstyrte mediene taper terreng til globale teknologiselskaper. Samtidig understreker Medietilsynet behovet for å styrke vernet av redaksjonelt innhold på globale plattformer som kan anses som kritisk informasjonsinfrastruktur. Her må norske myndigheter utnytte muligheten i nye europeiske regelverk, der særlig samspillet mellom forordningen for digitale tjenester (DSA) og den europeiske mediefrihetsforordningen (EMFA) er viktig.  

Merknader til kapittel 6 

6.5 3 Kommisjonens vurderinger og anbefalinger 

Kommisjonen fremholder viktigheten av at Norge følger med og i større grad deltar i utviklingsarbeidet som foregår internasjonalt på samfunnssikkerhets- og beredskapssamarbeid. Norges medlemskap i NATO og FN og inngåtte avtaler med EU danner utgangspunktet for Norges internasjonale samfunnssikkerhets- og beredskapssamarbeid.

Både i EU og i NATO arbeides det mye med motstandsdyktighet og beredskap. Medietilsynet er representert i OECD Expert Group on Mis- and Disinformation, og poengterer at denne typen internasjonale samarbeid bør videreutvikles og forsterkes. Erfaringen er at dette er en nyttig arena for dialog og erfaringsutveksling. 

Merknader til kapittel 7 

7.5.2 Ytringsfriheten blir utfordret av desinformasjon 

Totalberedskapskommisjonen påpeker i innledningen til kapittel 7.5. at feilinformasjon og desinformasjon er ment å undergrave beslutningstaking og redusere tillit på alle nivåer: mellom individer, i samfunnet og mellom land. Åpenheten i liberale demokratier kan bli utnyttet av statlige aktører som kan ha interesse av å påvirke beslutningsprosesser i en spesiell retning. 

Medietilsynet understreker at virkemidlene i kampen mot feilinformasjon og desinformasjon ikke må gå på bekostning av den ytringsfriheten og tilliten man ønsker å beskytte. Ut over ytringer som er regnet som ulovlige i Norge, som trusler og visse hatefulle ytringer, er det hverken noen tradisjon for eller noe ønske i Norge om å forby ytringer man misliker. Grunnloven har et særlig sterkt vern mot forhåndssensur, illustrert av at Norge er det eneste landet i det indre markedet som ikke har gjennomført EUs sanksjoner mot russiske statskontrollerte medier.  

Derimot er det nødvendig å ruste befolkningen til å stå imot forsøk på målrettet desinformasjon. Da må den «demokratiske beredskapen» styrkes. Medietilsynet støtter Ytringsfrihetskommisjonens vurdering, som sitert i kapittel 7.5.2., om at Norge relativt sett er godt rustet. Polariseringen er ikke veldig stor, mediesystemet er robust, mediene nyter stor tillit og den kritiske medieforståelsen står sterkt. Medietilsynet påpeker likevel at det er særlig viktig å styrke den kritiske bevisstheten i enkelte grupper av befolkningen, som blant de eldre, der den kritiske medieforståelsen har vist seg svakere, blant annet ifølge Medietilsynets undersøkelser. Samtidig er det viktig å ruste unge, som i mindre grad enn resten av befolkningen forholder seg til redaktørstyrte, norske medier, til å utøve kildekritikk. Medietilsynet støtter kommisjonen i at det sentrale her er å videreutvikle ytringsfrihetens infrastruktur i Norge gjennom utdannings- og mediesystemer.  

Folks evne til å skille mellom sant og usant utfordres på flere nivåer. Kunstig intelligens er blitt mer avansert og mer tilgjengelig. Det er enkelt å produsere syntetisk lyd, bilde, film og tekst som er umulig å skille fra innhold produsert av mennesker. Det er samtidig en risiko for at de globale plattformenes forretningsmodeller, og maskinlæringsmodellene som understøtter dem, forsterker spredningen av emosjonelt og engasjerende innhold. Dette øker risikoen for algoritmisk forsterkning av desinformasjon, en risiko som bør møtes med flere virkemidler enn økt kritisk medieforståelse alene. Medietilsynet vil her peke på tiltak mot algoritmisk forsterkning av desinformasjon og regulering av den nye digitale infrastrukturen, nærmere beskrevet under kap. 7.5.3. 

7.5.3 Andre land og organisasjoner tar konkrete grep mot utilbørlig påvirkning og desinformasjon  

Vedrørende DSA og Code of Practice on Disinformation: 

Et friest mulig ytringsrom hvor meninger kan brytes mot hverandre, har vært sett på som en forutsetning for å sikre sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Dette prinsippet blir utfordret i en digital offentlighet full av misvisende og polariserende informasjon.  Derfor er det viktig å sørge for best mulig nytte av nye internasjonale reguleringer av den digitale offentligheten. 

Slik Medietilsynet vurderer situasjonen i dag, er implementeringen av EU-forordningen Digital Services Act (DSA) avgjørende. Den stadig økende bruken av internettbaserte tjenester og plattformer gjør at lovgiverne har sett behov for en regulering som er tilpasset den teknologiske utviklingen. Innføringen av DSA er ett av flere internettrelaterte lovverk som vedtas i EU, og som blir relevant for norsk forvaltning gjennom inkludering i EØS-avtalen.

Ytringsfrihetskommisjonen og Personvernkommisjonen har pekt på DSA som et viktig instrument for å ansvarliggjøre plattformene og ivareta norske brukeres rettigheter på nettbaserte plattformer, og særlig de globale plattformene, kategorisert som Very Large Online Platforms (VLOP) og Very Large Online Search Engines (VLOSE). 19 tjenester er foreløpig utpekt. De fleste av disse er innholdsplattformer, som er blitt portvoktere for den offentlige samtalen. Fordi risikoene for individ og samfunn er størst innen denne kategorien tjenester, er også pliktene etter DSA flest. Én av disse pliktene er å identifisere og minimere risikoer på plattformer innen fire definerte kategorier, blant annet spredning av ulovlig innhold; negative effekter for grunnleggende rettigheter, inkludert ytringsfriheten, pressefriheten og personvernet, og negativ innvirkning på den offentlige samtalen, valg og sikkerhet. 

Europakommisjonen har utarbeidet flere rammeverk som, dersom plattformene etterlever dem, blir regnet som risikodempende tiltak under DSA. Ett av disse rammeverkene er bransjenormen mot desinformasjon (Code of Practice on Disinformation). Flere tilbydere av «veldig store internettplattformer» (VLOP) har signert bransjenormen, og forplikter seg dermed til å redusere feil- og desinformasjon. Det skal innføres tiltak mot den systemiske (algoritmiske) og reklamefinansierte forsterkningen av desinformasjon, som innebærer at annonseinntektene til spredere av desinformasjon skal strupes.

Medietilsynet støtter denne tilnærmingen, som har som mål å redusere desinformasjon, men konkret retter seg mot den systemiske forsterkningen av uønsket innhold. Slik kan spredningen av desinformasjon begrenses, uten at det åpnes for statlige inngrep mot lovlige innlegg. Europakommisjonen har i en rapport vurdert de globale plattformenes tiltak for å redusere spredningen av russisk desinformasjon, med utgangspunkt i de systemiske risikoene i DSA, målt opp mot bransjenormen mot desinformasjon. DSA er også et viktig instrument for å motvirke risikoene for russisk uønsket påvirkning av demokratiske valg, blant annet i forbindelse med høstens valg i Slovakia, Polen og flere land i Øst-Europa. 

DSA pålegger internettjenester å skrive inn vernet av pressefriheten i brukervilkårene, og de største plattformene har plikt til å redusere de systemiske risikoene for at pressefriheten begrenses, eksempelvis i form av at redaksjonelt innhold slettes eller begrenses. For Medietilsynet er det viktig å løfte frem betydningen av dette virkemiddelet. Redaksjonelle medier og faktasjekkere er viktige aktører for å motvirke feil- og desinformasjon. Dessverre er det mange eksempler på at redaksjonelt innhold i Norge er begrenset av plattformene, og det er en tendens til at plattformer som Twitter, Facebook og Instagram bevisst nedprioriterer redaksjonelt innhold.  

Når det gjelder avsendersiden er det også viktig å innføre tiltak for å begrense innlegg fra automatiserte kontoer – «boter», spesielt i en fremtid der svært mye av innholdet på internett vil være kunstig skapt.  

Fra et norsk perspektiv er det avgjørende at DSA utnyttes for å redusere risikoene ved desinformasjon. Denne balansegangen kan være krevende opp mot ytringsfriheten. Medietilsynet vurderer at ytringsfriheten står helt sentralt i DSA, og ønsker rollen som koordinator for digitale tjenester med utgangspunkt i tilsynets ytringsfrihetskompetanse. Vern av pressefriheten er blant de uttalte målene i DSA, og inngår også i Medietilsynets samfunnsoppdrag.  

Vedr. Myndigheten för psykologiskt försvar: 

Totalberedskapskommisjonen trekker frem den svenske Myndighet för psykologiskt försvar, som både har en forebyggende rolle for å styrke befolkningens motstandsdyktighet mot utilbørlig informasjonspåvirkning og en operativ rolle i å identifisere og motvirke pågående forsøk på slik påvirkning.  

Medietilsynet vil understreke betydningen av at kritisk medieforståelse er et sivilforsvar mot desinformasjon og påvirkningskampanjer, som best ivaretas av utdanningssystemet, redaksjonelle medier, faktasjekkere og tilsynsmyndigheter. Den forebyggende rollen som er beskrevet, tilsvarer jobben Medietilsynet allerede har ansvar for og utøver i Norge. Det er behov for å styrke denne innsatsen, noe Medietilsynet flere ganger har påpekt, blant annet gjennom årlige budsjettinnspill.  

Myndighet för psykologiskt försvar har også en operativ del av sitt oppdrag, som beskrevet i boks 7.2.. Dette dreier seg om å identifisere desinformasjonskampanjer for deretter å vurdere skadepotensialet for svenske interesser og utarbeide operative responstiltak. Kommisjonen skriver: «Det er bare utenlandske aktører som vurderes. Dette betyr at vurderinger av den frie meningsdannelsen og uavhengige pressen ikke faller under etatens ansvar». Medietilsynet ønsker å påpeke at denne typen skille er kunstig i et moderne mediesamfunn, der man vanskelig kan sette opp nasjonale grenser for innholdet på teknologiplattformenes innhold.

Ytringer som har opphav hos aktører i ett land, kan videreformidles i uendelige varianter av aktører i et annet land. Uavhengig av dette er både nasjonalt og internasjonalt innhold en del av grunnlaget for fri meningsdannelse. Medietilsynet vil understreke behovet for stor aktsomhet når man nærmer seg overvåkning av ytringer for å beskytte innbyggernes rettigheter til privatliv og ytringsfrihet etter Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen.  

Medietilsynet advarer samtidig mot å opprette nye instanser som vil forsterke, heller enn å redusere, den fragmenteringen man ønsker å unngå på beredskapsområdet. Arbeidet med mottakersiden, med å styrke befolkningens kritiske medieforståelse er i dag en del av Medietilsynet oppdrag. Dette arbeidet kan og bør styrkes innenfor rammene av Medietilsynets eksisterende samfunnsoppdrag.  

Vedr. en ny, nasjonal funksjon for å forstå og motvirke trusselen fra informasjonsoperasjoner: 

Totalberedskapskommisjonen mener det er behov for å etablere en nasjonal funksjon med et helhetlig ansvar for å forstå og motvirke trusselen fra informasjonsoperasjoner, der det å styrke befolkningens motstandsdyktighet mot desinformasjon prioriteres. Medietilsynet støtter vurderingen av et slikt behov, med visse presiseringer som følger under, og mener det vil være naturlig å påta oss en slik rolle i lys av oppgavene vi allerede har på dette området.  

Kommisjonen har ikke tatt stilling til hvor ansvaret for en eventuell nasjonal funksjon bør plasseres, men understreker at den bør være plassert på sentralt nivå, utenfor EOS-tjenestene. Medietilsynet støtter denne vurderingen.  

Storbritannia har valgt å legge en lignende nasjonal funksjon til sektoren som har ansvaret for mediene, som nevnt i kommisjonens rapport. Medietilsynet mener at et slikt ansvar vil være en naturlig utvikling av vårt samfunnsoppdrag. Sentrale deler av dette arbeidet ligger allerede under Medietilsynets mandat: Å sikre et mangfold av redaktørstyrte medier, samt sikre god allmennkunnskap om kildekritikk og mulige metoder for påvirkning.   

I møte med usanne ytringer er en åpen og fri meningsutveksling, der ulike standpunkter brynes mot hverandre, det beste våpenet. Medietilsynet vil altså understreke at en nasjonal funksjon må legge til rette for at det er opp til borgerne å vurdere informasjon som spres i ulike mediekanaler. Staten skal ikke «faktasjekke» ordskiftet. Medietilsynet er enig med kommisjonen i at nye lover som forbyr eller sensurerer usanne ytringer ikke er en ønsket utvikling, da dette står i direkte motstrid til åpenhet og ytringsfrihet.  

I stedet må myndighetene stimulere til en god infrastruktur av redaktørstyrte journalistiske medier. Disse mediene jobber etter journalistiske og etiske prinsipper og har en viktig rolle for den åpne og opplyste informasjons- og meningsutvekslingen i samfunnet. I Norge har flere av de redaktørstyrte journalistiske mediene gått sammen om å etablere den uavhengige faktasjekktjenesten Faktisk.no og samarbeider om verifisering av innhold.

Redaktørstyrte journalistiske medier og faktasjekkere som jobber systematisk, sannhetssøkende og faktabasert i sin informasjonsformidling er sentralt i arbeidet for å bekjempe desinformasjon og falske nyheter. Det er særlig når usanne påstander spres og holdes innenfor lukkede grupper, der det er lite rom for uenighet, de blir et problem. En polarisert offentlighet med mange såkalte ekkokammere er svært uheldig. Derfor er det avgjørende å anvende mediepolitiske virkemidler som sikrer redaktørstyrte journalistiske medier som en fellesarena.  

Parallelt må myndighetene søke å styrke befolkningens motstandsdyktighet mot desinformasjon, basert på to faktorer: 

• kunnskap om hvilke typer påvirkningsforsøk som finner sted.  
• kunnskap om hvor sårbarhetene i befolkningen finnes. 

Det siste punktet, å fremskaffe kunnskap om sårbarhetene i befolkningen, er noe Medietilsynet har jobbet systematisk med siden 2018. Dette som ledd i vår strategi om å bygge opp befolkningens kritiske medieforståelse. Gjennom jevnlige undersøkelser kartlegger Medietilsynet styrker og svakheter i ulike grupper av befolkningen. Basert på innsiktene utarbeider Medietilsynet tiltak for å øke den enkeltes evne til å møte informasjon med årvåkenhet og kildekritisk blikk. 

Det første punktet, kunnskap om hvilke typer påvirkningsforsøk som finner sted, kan og bør forsterkes innenfor Medietilsynets oppdrag. Innsikten vi får gjennom faste undersøkelser av kritisk medieforståelse i befolkningen, bør suppleres av analyser av innholdsstrømmene på nett og i sosiale medier. Dette krever ressurser. En slik innsats vil være viktig for å utforme råd og tiltak som gjør den enkelte i stand til å gjenkjenne forsøk på påvirkning.

Medietilsynet ønsker å kunne styrke rollen og innsatsen knyttet til å analysere risikobildet. Et utvidet oppdrag bør ha som mål å identifisere overordnede strømninger i ordskiftet og analysere hvordan målrettede desinformasjonskampanjer utspiller seg, uten å overvåke enkeltytringer og motsi disse. Gjennom kunnskap om desinformasjonskampanjer kan man gjøre innsatsen for kritisk medieforståelse mer treffsikker.  

Samtidig gjør Medietilsynet oppmerksom på den viktige jobben journalistiske redaktørstyrte medier og Faktisk.no gjør med verifisering av informasjon og faktasjekking av komplekse nyhets- og mediesaker. En eventuell kartleggingsrolle hos myndighetene bør ikke ettergå dokumentasjon i enkelte saksomplekser slik som uavhengige faktasjekkere, men avgrenses til analyser på mer overordnet nivå.  

Parallelt er det behov for å jobbe systematisk med plattformene som kan bidra til – eller motarbeide - spredningen av desinformasjon. DSA gir forskere og tilsynsmyndigheter rett til innsyn i globale plattformers data, og Europakommisjonen har opprettet et eget senter for algoritmisk transparens. Å forstå omfanget av desinformasjon på nett, vurdere den algoritmiske og reklamefinansierte forsterkningen, i tillegg til å måle nye risikoer knyttet til kunstig intelligens og anbefalingssystemer, har stor betydning for å utarbeide treffsikre tiltak.

Medietilsynet ønsker en utvidet rolle når det gjelder analyse- og innsiktsarbeidet knyttet til feil- og desinformasjon på sosiale medieplattformer. Her vil det være naturlig å se arbeidet i sammenheng med en eventuell koordinatorrolle for Digital Services Act.   

Ansvaret bør avgrenses opp mot monitorering av konkrete forsøk på påvirkningsoperasjoner mot norske interesser.  Det er Medietilsynets syn at monitorering av konkrete påvirkningsoperasjoner, inkludert respons på disse, bør ligge hos sikkerhetsmyndighetene.  

Totalberedskapskommisjonen understreker at en nasjonal funksjon ikke må begrense seg til nasjonale aktører og perspektiver, men også favne lokale og regionale utfordringer. Dette er i tråd med Medietilsynets ståsted. Desinformasjon og påvirkningsforsøk følger hverken lokale eller nasjonale grenser. Samarbeid på ulike nivå og på tvers av landegrenser er avgjørende. 

Å gi Medietilsynet ansvaret for å koordinere arbeidet med å forstå hvordan desinformasjon spres, vil være i tråd med kommisjonens ønske om åpenhet overfor samfunnet og befolkningen.  

Merknader til kapittel 8 

8.3 3 Befolkningens egenberedskap mot desinformasjon og utilbørlig påvirkning 

Medietilsynet støtter kommisjonens anbefaling om at egenberedskap også må omfatte årvåkenhet for å kunne motstå krevende situasjoner og forsøk på å bli påvirket av feil- og desinformasjon. Falske nyheter, feilinformasjon og utilbørlig påvirkning er en utfordring for våre demokratiske verdier, som kommisjonen påpeker. Å forebygge dette må etter Medietilsynets syn prioriteres høyt.  

Medietilsynet er enig i utvalgets beskrivelse av at det er «en utvikling der de redaktørstyrte mediene taper terreng til globale teknologiselskaper, sosiale medieplattformer, algoritmer og alternative medier. Sosiale mediaplattformer vinner stadig mer av folks oppmerksomhet og tid, og da får de også sterkere kontroll over vår felles offentlighet».  

En viktig del av Medietilsynets samfunnsoppdrag er å legge til rette for et mangfold av redaktørstyrte journalistiske medier over hele landet, og å synliggjøre betydningen disse mediene har for ytringsfrihet og et levende demokrati. Forvaltning av de direkte mediestøtteordningene ligger dermed i kjernen av dette. Den statlige mediestøtten skal «legge til rette for et mangfold av redaktørstyrte journalistiske medier over hele landet ved å bidra til forutsigbare økonomiske rammer for medienes virksomhet». Mediestøtten er treffsikker og oppfyller i stor grad intensjonen med de ulike ordningen, noe som også framgår av Medietilsynets utredning om de direkte mediestøtteordningene. 

Medietilsynet påpeker også viktigheten av å opprettholde mediefritaket for moms, som anført i vårt høringssvar til NOU 2022: 20 «Et helhetlig skattesystem». De redaktørstyrte journalistiske mediene har en viktig rolle i demokratiets infrastruktur, og det er en statlig oppgave å legge til rette for et mangfold av frie og uavhengige medier, med kritisk og undersøkende journalistikk og nyhetsformidling fra ulike samfunnsområder. Infrastrukturkravet er knyttet til at mediene skal få gode rammevilkår for å oppfylle den demokratiske samfunnsrollen. 

De norske redaktørstyrte journalistiske mediene står i utgangspunktet sterkt i den store majoriteten av befolkningen. Dette kommer frem av Medietilsynets mediemangfoldsregnskap, som jevnlig kartlegger blant annet befolkningens nyhetsbruk. Åtte av ti bruker en eller flere av de redaktørstyrte mediene som avis, nettavis, radio og tv til å konsumere nyheter daglig, og de aller fleste har et sammensatt nyhetsrepertoar og kombinerer ulike nyhetskilder. De nasjonale nyhetsmediene med allmenn profil fungerer som felles orientering mot samfunnet for de aller fleste. Norge er eksempelvis verdensledende i betaling for digitale nyheter, og oppslutningen om allmennkringkastingstilbudene er høy, både for NRK og TV 2. Tilliten til de norske redaktørstyrte journalistiske medier stabilt høy i alle aldre. 

Samtidig inngår nyheter via sosiale medier i økende grad som en del av det daglige nyhetsrepertoaret til befolkningen. Nye tall fra SSBs Norsk mediebarometer viser at andelen i befolkningen som oppdaterer seg på sosiale medier en gjennomsnittsdag økte fra 39 prosent i 2021 til 55 prosent i 2022. Svært mange i gruppene som har sosiale medier som en av sine daglige nyhetskilder, oppgir at de aktivt har valgt å følge tradisjonelle redaktørstyrte nyhetsmedier, og dermed får tilgang til innholdet fra disse journalistiske mediene. Medie- og nyhetsvanene er aldersbestemt, og sosiale medier er en viktigere arena for det daglige nyhetskonsumet for de unge enn for de eldre. De unge kombinerer også færre nyhetskilder enn de eldre i det daglige nyhetskonsumet sitt.   

Digital News Report 2023 poengterer at det særlig blant de under 45 er en betydelig andel (23 %) som ofte eller av og til unngår nyheter. Norsk mediebarometer forteller at litt over halvparten av befolkningen bruker sosiale medier til å følge med på nyheter. Mange tenåringer og unge voksne oppgir at de får med seg nyheter på TikTok. 

Med dette som bakteppe er det viktig å understreke alvoret ved at redaksjonelt innhold prioriteres ned av sosiale medier og andre globale innholdsplattformer. Reuters Digital News Report for 2023 viser en tydelig nedgang i eksponering av redaksjonelt innhold på globale innholdsplattformer. Meta har annonsert at tjenesten vil prioritere innhold som brukerne er opptatt av, fremfor redaksjonelt innhold. I Canada har Meta opprettet et filter for å fjerne redaksjonelt innhold, som svar på nasjonal lovgivning om inntektsdeling med redaksjonelle medier. Statsminister Justin Trudau har kritisert Meta for å prioritere profitt over sikkerhet, ved at blokkeringen har forhindret viktig informasjon om skogbrannene i Canada sist sommer i å nå befolkningen. X (Twitter) har ved flere anledninger blokkert journalister fra tjenesten. Eksemplene illustrerer de globale plattformenes makt som portvokter for informasjon, og sårbarheten i mangelfulle reguleringer.  

Medietilsynet mener det er viktig å styrke vernet av redaksjonelt innhold på globale plattformer som kan anses som kritisk informasjonsinfrastruktur. I kriser er tilgang til redaktørstyrte medier særlig viktig. Medietilsynet vil også i denne sammenhengen understreke betydningen av å utnytte muligheten i nye europeiske regelverk, der særlig samspillet mellom forordningen for digitale tjenester (DSA) og den europeiske mediefrihetsforordningen (EMFA) er viktig.  

I forordningen for digitale tjenester (DSA) har plattformene plikt til å skrive inn vern av pressefriheten i brukervilkårene. De største globale plattformene skal vurdere de systemiske risikoene for pressefriheten og innføre risikodempende tiltak. Eksempler på systemisk risiko for pressefriheten er ved innretning av algoritmer, anbefalingssystemer og maskinlæringsmodeller på en måte som begrenser redaksjonelt innhold, eller hvis redaksjonelle innlegg fjernes manuelt eller maskinelt. Mediefrihetsforordningen gir et bedre vern av redaksjonelt innhold på globale plattformer. Dersom denne plikten ikke følges, kan dette utgjøre et brudd på EMFA og på DSA. Medietilsynet vil understreke betydningen av en effektiv håndheving av DSA i Norge for å verne om pressefriheten på uredigerte informasjonsplattformer. 

8.4 Kommisjonens vurderinger og anbefalinger 

Totalforsvarskommisjonen anbefaler å utvide myndighetenes råd til befolkningen om egenberedskap til å omhandle hva den enkelte kan gjøre for å identifisere feil- og desinformasjon. Medietilsynet støtter denne anbefalingen, og bidrar gjerne i arbeidet med å følge opp dette.  

Med vennlig hilsen

Mari Velsand, direktør, og Hanne Nistad Sekkelsten, direktør juridisk og regulatorisk avdeling