Falske nyheter likner ofte på ekte. Det er lett å spre saker på sosiale medier, så det er viktig å stoppe, tenke og sjekke før du deler.
Ser du forskjellen på virkelighet og digital illusjon?
Hha kan du om deepfakes?
Ikke del artikler eller saker ukritisk
Vi kan alle bli lurt av svindelforsøk eller falske nyheter. Faktisk har nesten sju av ti opplevd å komme over informasjon på nett de var i tvil om var sann. Og når det gjelder Ukraina-krigen har én av tre kommet over nyheter eller informasjon de senere fant ut ikke stemte. Informasjonskampanjen Stopp. Tenk. Sjekk. skal bidra til at flere klarer å avdekke og unngå spredning av slik desinformasjon.
Test din egen kunnskap:
Klarer du å avsløre de falske nyhetene?
Over 100 000 har tatt vår quiz. Klarer du å avsløre de falske sakene – og se hvilke grep som er gjort for å lure deg?
Seks spørsmål du bør stille deg når du lurer på om en sak er falsk eller ekte
STOPP.
Vekker saken sterke følelser?
Saker som vekker sterke følelser, deles ofte av mange. En del nettsider publiserer derfor slike saker for å få mange klikk. Du bør være ekstra forsiktig med å dele saker som vekker sterke følelser.
Virker saken for utrolig?
Falske saker har ofte fengende overskrifter, STORE BOKSTAVER og utropstegn! Vær bevisst på at en overskrift og et bilde ikke gir deg hele historien. Sjokkerende overskrifter som virker for utrolige til å være sanne, er ofte det.
TENK.
Tror du på bildet?
Et bilde kan også lyve. Falske, nyhetslignende saker bruker ofte bilder som er tatt ut av sin sammenheng. Moderne teknologi gjør det også enkelt å produsere falske video- og lydopptak, såkalte deepfakes.
Prøver saken å påvirke deg?
En sak har som regel flere sider. Du bør derfor være kritisk hvis bare én part slipper til. Sterke politiske budskap eller ekstreme påstander som spres, bør du undersøke nærmere.
SJEKK.
Finner du saken andre steder?
Oppsiktsvekkende nyheter sprer seg raskt. Hvis ingen andre medier rapporterer om det samme, kan det bety at saken er falsk.
Hvem står bak saken?
Sjekk adresselinjen til nettstedet. Falske nyheter har ofte en nettadresse eller et utseende som ligner på en kjent nyhetskilde. Sjekk avsender og hva andre sier om kilden.
Se alle Stopp.Tenk.Sjekk.-filmene:
Nasjonal Digital Læringsarena om valg
NDLA har samlet noen ressurser for deg som er førstegangsstemmer, eller som bare vil ha vite mer om noen av sakene som omgir valget. Saker som chatboter, valgomater, eller demokratiet under digitalt angrep.
Om Stopp. Tenk. Sjekk.
Kampanjen har som mål å styrke befolkningens kritiske medieforståelse og løfte frem de redaktørstyrte medienes viktige rolle. Siden 2019 har kampanjen kommet i ulike versjoner for å gi informasjon om desinformasjon og falske nyheter generelt, og i forbindelse med aktuelle hendelser slik som valg, koronapandemien og krigen i Ukraina.
Medietilsynet har utarbeidet disse rådene og kampanjene i samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) (i forbindelse med stortings- og sametingsvalget i 2021), Faktisk, Landslaget for lokalaviser (LLA) og Meta.
