Undersøkelsene strekker seg tilbake til 2003. Fra 2006 har undersøkelsene blitt publisert annethvert år, sist i 2022. Formålet med undersøkelsene er å gi oversikt over foreldres innsikt og involvering i sitt barns digitale hverdag, dernest å belyse hvordan barn og unge reflekterer over egen mediebruk. 

For begge undersøkelser er det gjennomført ny datainnsamling første kvartal 2024. De fullstendige rapportene for Foreldre og medier og Barn og medier publiseres i sin helhet vinteren 2024.

Datainnsamling til Foreldre og Medier er gjort blant foreldre med barn i alderen 1-17 år. 2545 foreldre er intervjuet. Resultatene er vektet på barnas alder mot aldersfordelingen blant barn i befolkningen. Temaet i denne delrapporten er det kun kartlagt blant foreldre med barn i alderen 6 – 17 år.

Datainnsamlingen til Barn og Medier er gjort på 122 ulike skoler spredt over hele landet. 3212 barn i alderen 9-18 år har deltatt i kartleggingen. Resultatene er vektet på kjønn, skoletrinn og kommunestørrelse for å utjevne utvalgsskjevheter. 

I denne delrapporten presenteres data fra undersøkelsene i 2024 som belyser barn og unges nyhetskonsum, og hvilke erfaringer de har med falske nyheter. Videre presenteres tall om foreldres erfaringer med hvilke plattformer barna i alderen 6 – 17 år får nyheter fra.  Delrapporten er presentert i to deler, der den første tar for seg barnas perspektiv, og kapittel to tar for seg foreldrenes perspektiv.

Last ned delrapporten som pdf

Hovedfunn

Nyheter

• 95 prosent av 9–18-åringer får med seg nyheter, og eldre ungdommer er mer aktive nyhetskonsumenter enn yngre barn.
• Sosiale medier er den kanalen barn og unge hyppigst får med seg nyheter fra. Halvparten får med seg nyheter i sosiale medier ofte. TikTok, Snapchat og YouTube er de sosiale mediene der flest barn og unge får med seg nyheter.
• TV er også en viktig nyhetskanal, men denne brukes mindre hyppig. Bruken av sosiale medier og TV som nyhetskanaler har holdt seg stabil, men bruken av nettaviser og papiraviser har sunket betydelig.
• Hvilket nyhetsmedier barn og unge får nyhetene sine fra, varierer med alder. NRK er viktig for alle. Blant de yngste barna er Supernytt det viktigste nyhetsmediet, og blant 15–18-åringer er VG og NRK like viktige. 

Falske nyheter

• 66 prosent av 13–18-åringer har kommet over nyhetssaker de mistenkte var falske eller usanne i løpet av det siste halvåret.
• Av de som har kommet over nyhetssaker de mistenkte var usanne oppgir 66 prosent at de har kommet over sakene i sosiale medier.
• 37 prosent av 13–18-åringer gjør ingenting når de ser en usann eller falsk nyhet på nettet.
• 33 prosent svarer at de gjør et nettsøk for å sjekke saken nærmere, og 24 prosent at de kryssjekker med andre medier. 17 prosent sjekker nettadressen til kilden og/eller undersøker hvem som står bak kilden.
• Under ti prosent tenker ikke over om en nyhetssak er usann eller falsk. 

Barn og unges nyhetsbruk

Hvem blant barn og unge får med seg nyheter?

De aller fleste av 9–18-åringer får med seg nyheter (95 prosent), og kun fem prosent svarer at de ikke får med seg nyheter i det hele tatt (Figur 1). Andelen som har fått med seg nyheter har vært stabilt høy de seneste årene (spørsmålet til grunn for beregningen er justert fra tidligere runder. I 2020 og tidligere, ble andelen som forholder seg til nyheter definert ut fra de som svarte at de «leser, hører eller ser på nyheter», enten «ofte» eller «av og til», på en av plattformene nettaviser, papiraviser, sosiale medier, podcast/radio eller TV. Fra 2022 brukes spørsmålet «Får du med deg nyheter fra..». Totalandelen beregnes ut fra de som svarer «ofte» eller «av og til» på minst én av plattformene. Vi kan ikke se bort fra at de to siste årenes resultater skyldes endring i formulering, når vi sammenligner med tidligere runder av undersøkelsen).

Fra 2022 til 2024 er det en nedgang i andelen som får med seg nyheter på to prosentpoeng, men andelen på 95 prosent er likevel høyere enn i 2020 og 2018. Dette kan skyldes endringer i spørsmålsformuleringen.

Figur 2 viser andelen som får med seg nyheter per aldersgruppe, i 2022 og 2024.

Nedgangen fra 2022 gjelder for alle aldersgrupper, men er størst blant 9–10-åringer og 17–18-åringer, på fire prosentpoeng i begge grupper (Figur 2). Fra 2018 til 2022 var det derimot en økning i nyhetsbruken i disse to aldersgruppene. Til tross for en liten nedgang, er det en stor andel av 9–18-åringer som får med seg nyheter, på tvers av aldersgruppene. 

Figur 3 viser kjønnsforskjellen i nyhetskonsum. En noe større andel jenter enn gutter får med seg nyheter (97 mot 94 prosent). Tilsvarende kjønnsforskjell har vi også sett de tidligere målingene.

Hvilke plattformer får barn og unge med seg nyheter fra?

Den vanligste plattformen å få med seg nyheter fra blant 9–18-åringer, er sosiale medier (Figur 4). Halvparten får ofte med seg nyheter fra sosiale medier, og 39 prosent får med seg nyheter fra sosiale medier av og til. Dette kan sees i sammenheng med at den generelle bruken av sosiale medier er langt større enn bruken av de andre nevnte medieplattformene. 

32 prosent får med seg nyheter fra TV ofte, og 50 prosent av og til. Samlet er det en like stor andel som får med seg nyheter fra TV som sosiale medier, men hyppigheten for TV er altså lavere. 14 prosent får ofte med seg nyheter fra nettaviser, ti prosent får ofte med seg nyheter fra podkast eller radio og kun seks prosent får med seg nyheter fra papiraviser.

Sammenligner vi med 2022 finner vi at:

• Like mange bruker sosiale medier som nyhetskanal ofte i 2024 som i 2022. Det er likevel en nedgang på syv prosentpoeng i andelen som bruker sosiale medier som nyhetskanal av og til (37 prosent i 2022). Dette speiler den generelle nedgangen i bruk av sosiale medier. 
• Det er en svak nedgang i andelen som får med seg nyheter fra TV av og til, sammenlignet med i 2022 (50 mot 56 prosent).
• Det er en betydelig nedgang som får med seg nyheter fra nettaviser sammenlignet med i 2022 I 2024 får 52 prosent med seg nyheter fra nettaviser, men i 2022 var tilsvarende andel 67 prosent.
• Det er også en nedgang i andelen som totalt får med seg nyheter fra papiraviser. I 2022 fikk 40 prosent med seg nyheter fra papiraviser, mens 31 prosent gjør det i 2024.
• Det er ingen endring sammenlignet med i 2022, når det gjelder hvor stor andel som får med seg nyheter fra podkast eller radio totalt.

Bruken av sosiale medier og TV som nyhetsplattformer har holdt seg stabil, mens bruken av nettaviser og papiraviser har sunket betydelig. Figur 5 viser hvilke plattformer barn og unge i ulike aldergrupper får med seg nyheter fra.

Figuren viser at:

• Sosiale medier blir i mindre grad brukt blant 9–11-åringer enn blant de eldre barna (58 mot nærmere 90 prosent). Dette tilsvarer også den generelle bruken av sosiale medier i ulike aldersgrupper. Aldersforskjellen har også vært tilfellet i tidligere undersøkelser.
• Bruken av TV som nyhetsplattform er nokså lik på tvers av alder. Det er blant 17–18-åringer at bruken er lavest (77 prosent). Det er ingen tydelige endringer sammenlignet med tidligere målinger.
• Bruken av nettaviser stiger med alder. Blant 9–11-åringer får 28 prosent med seg nyheter herfra, mot 73 prosent blant 17–18-åringer. Sammenlignet med i 2022 er det en nedgang som bruker nettaviser i alle aldersgrupper.
• Bruken av podkast eller radio som nyhetsplattform øker også med alder.
• Det er en svak økning i bruken av papiraviser som nyhetsplattform med alder. Men, sammenlignet med i 2022, har bruken gått ned i alle aldersgrupper. 

Hvilke norske nyhetsmedier er mest populære?

De som svarer at de får med seg nyheter, blir også spurt om hvor de får med seg nyhetene fra (respondenter som svarer at de ofte eller av og til får med seg nyheter fra enten nettaviser, papiraviser, sosiale medier, podkast eller radio, eller TV). NRK er nyhetsmediet som blir hyppigst brukt (24 prosent bruker NRK ofte), deretter følger VG (22 prosent), Supernytt (19 prosent, et program hos NRK Super) og TV2 (18 prosent) (Figur 6). Slår vi sammen de som bruker kanalen ofte og av og til, er VG og TV2 like mye brukt (henholdsvis 62 og 61 prosent). Nesten halvparten får med seg nyheter fra sin lokalavis (48 prosent).

Sammenlignet med i 2022 er det færre som oppgir å bruke de nevnte nyhetsmediene (unntaket er for lokalavisen, Supernytt og Aftenposten Junior). Endringen er størst for Aftenposten, hvor bruken har sunket fra 34 til 24 prosent.

Det er få kjønnsforskjeller i bruken av de ulike nyhetsmediene, men Figur 7 viser hvordan bruken av ulike nyhetsmedier varierer med alder. 

Figuren viser at:

• Blant 9–10-åringer er Supernytt det viktigste nyhetsmediet – 83 prosent i denne gruppen bruker Supernytt. NRK er også svært viktig, og 74 prosent bruker NRK. Omtrentlig halvparten bruker TV2, og en av tre bruker VG og/eller Aftenposten Junior. Aftenposten er det nyhetsmediet færrest bruker i denne aldersgruppen – kun 12 prosent.
• Allerede blant 12–14-åringer faller bruken av Supernytt kraftig (fra 83 prosent blant 9–11-åringer til 43 prosent blant 12–14-åringer, og 17 prosent blant 15–16-åringer). I alderen 12–14 år er NRK viktigst, tett etterfulgt av VG og TV2 (henholdsvis 68, 65 og 63 prosent). Aftenposten Junior er det minst brukte nyhetsmediet i denne aldersgruppen.
• Blant 15–16-åringer har bruken av VG oversteget bruken av NRK, som henholdsvis 77 og 74 prosent benytter. 63 prosent bruker lokalavisen som nyhetsmedium, og 34 prosent bruker Aftenposten.
• Blant 17–18-åringer øker bruken av alle nyhetsmedier ytterligere, og bruken av samtlige nyhetsmedier er høyest i denne gruppen. Unntaket er Aftenposten Junior og Supernytt, som henholdsvis 11 og 12 prosent bruker. 

Hvilke sosiale medier får barn og unge nyheter fra?

Som presentert tidligere, får 51 prosent av barn og unge med seg nyheter fra sosiale medier ofte, og 30 prosent gjør det av og til. De som har svart ofte, eller av og til på det spørsmålet blir spurt om hvilke sosiale medier de får med seg nyheter fra. I Figur 8 framstilles resultatene. TikTok ( 70 prosent) , Snapchat (68 prosent) og YouTube (66 prosent) brukes mest. Bruken av TikTok som nyhetskanal har steget mest, med fem prosentpoeng fra 2022. Fra 2022 til 2024 har bruken av Instagram gått ned fra 54 til 47 prosent og Facebook har gått ned fra 39 til 32 prosent. Dette kan ha sammenheng med at det er færre som bruker Facebook og Instagram i år, sammenlignet med 2022. 

Figur 9 viser hvordan bruken av de ulike sosiale mediene som nyhetskanal varierer med alder.

Figuren viser at bruken av de ulike sosiale mediene som nyhetskilder stiger med alder:

• 35 prosent av 9–11-åringer får nyheter fra TikTok eller Snapchat, mens over 80 prosent blant 17–18-åringer får nyheter fra de samme sosiale mediene. 
• Unntaket er YouTube, som flest 9–11-åringer får med seg nyheter fra (87 prosent). 
• Gutter får i større grad med seg nyheter fra YouTube enn jenter (78 mot 53 prosent), mens en større andel jenter får med seg nyheter fra Snapchat (74 mot 62 prosent), TikTok (75 mot 64 prosent) og Instagram (49 mot 45 prosent) sammenlignet med gutter.  
• Hvilke sosiale medier barn og unge får med seg nyheter fra, speiler den generelle bruken av sosiale medier.

Hvilke typer nyheter er barn og unge mest interessert i?

Alle ble spurt om hvilke typer nyheter de er interessert i. Nyheter fra Norge, lokale nyheter, utenlandsnyheter, og sportsnyheter er det flest oppgir at de er interessert i (Figur 10). I 2022 var flest interessert i nyheter fra utlandet, lokale nyheter og nyheter fra hele Norge. 

146 personer har skrevet inn et åpent svar, og det flest nevner er nyheter om krig (både Ukraina og Palestina nevnes) (17 personer), gaming (16 personer) og fotball (8 personer).

Det er noen kjønns- og aldersforskjeller i hvilke type nyheter barn og unge er mest interessert i.

• Totalt sett er en større andel jenter interessert i de listede nyhetstypene sammenlignet med gutter. Unntaket er sport og politikk, som flere gutter er interessert i. 
• Hvor stor andel som er interessert i de listede nyhetskanalene varierer også med alder. En større andel videregåendeelever er interessert i de listede temaene, sammenlignet med både ungdoms- og barneskoleelever. Ungdomsskoleelevene er også mer interessert enn barneskoleelevene. Unntaket er sport, som flest barneskoleelever er interessert i. Dette viser at nyhetsinteressen øker med alderen. Lignende trekk finner vi også i rapporten fra 2022.

Falske nyheter

Sammendrag

13–18-åringene ble stilt spørsmål knyttet til falske nyheter. I dette kapittelet presenteres forekomsten av falske nyheter og hva ungdom gjør når de kommer over falske nyheter.

•    Godt over halvparten av 13–18-åringer har kommet over nyhetssaker de mistenkte at var falske eller usanne i løpet av det siste halvåret (66 prosent). 
•    De aller fleste oppgir at de har kommet over dette i sosiale medier. 
•    De fleste 13–18-åringer gjør ingenting når de ser en usann eller falsk nyhet (37 prosent). 33 prosent svarer at de gjør et nettsøk for å sjekke saken nærmere og 24 prosent at de kryssjekker med andre medier. 17 prosent sjekker nettadressen til kilden og 17 prosent undersøker hvem som står bak kilden.
•    8 prosent av 13–18-åringer tenker ikke over om en nyhetssak er usann eller falsk.

Hvor mange unge har kommet over falske nyheter?

13–18-åringene ble spurt om de har kommet over nyhetssaker på nettet som de mistenkte var falske eller usanne, i løpet av de siste seks månedene. 66 prosent svarte ja, 21 prosent nei, og 13 prosent at de ikke vet (Figur 11).

I de tidligere undersøkelsene ble respondentene spurt om de hadde sett en nyhetssak de mistenkte for å være falsk i løpet av det siste året, i årets undersøkelse er spørsmålet stilt om de siste seks månedene. Til tross for endringen av spørsmålet, er andelen som svarer ja tilnærmet uendret. I 2022 svarte 72 prosent ja, og i 2020 svarte 67 prosent ja. 
Det er små aldersforskjeller. Blant 13–14-åringer svarer 62 prosent ja, mens blant 15–18-åringer svarer 68 prosent ja. Det er ingen kjønnsforskjeller.

Hvor ser unge falske nyheter?

De 13–18-åringene som oppga å ha kommet over en nyhet som de mistenkte var usann/falsk de siste seks månedene, ble spurt om hvor de sist så en slik nyhet. De fleste oppgir at forrige gang de så en nyhet de mistenkte var usann var dette i sosiale medier (66 prosent) (Figur 12). Det er også i sosiale medier flest ungdommer får med seg nyheter (som presentert på side 3). Også i 2022 var sosiale medier det stedet flest hadde opplevd å se en nyhet de mistenkte var falsk eller usann. Et fåtall har svart andre kilder: syv prosent svarer YouTube, fem prosent en nettavis, fire prosent på Google eller en annen søkemotor, tre prosent via en nyhetslenke de ble tilsendt og en prosent på en blogg. To prosent skriver også åpne svar, og der nevnes TikTok og X.

11 prosent svarer at de ikke vet hvor de kom over nyheten, eller at de ikke ønsker å svare. 

Flere jenter enn gutter oppgir at de sist så en nyhet de mistenkte var falsk eller usann i sosiale medier (76 mot 59 prosent), og flere gutter enn jenter at de så det på YouTube (11 mot tre prosent). Dette sammenfaller med bruken av de ulike tjenestene. 

Hva gjør unge når de kommer over en usann eller falsk nyhet?

Alle 13–18-åringene ble spurt om hva de gjør når de kommer over en nyhet de mistenker er usann eller falsk (tidligere har dette spørsmålet dreid seg om hva man gjorde når man sist så en falsk nyhet, nå spør vi generelt. Resultatene kan derfor ikke sammenlignes). Figur 13 viser resultatene.

De fleste gjør ingenting når de ser en usann eller falsk nyhet (37 prosent). Respondenten kunne ikke velge flere svaralternativer i tillegg. Blant de som har valgt andre alternativer, undersøker de fleste saken nærmere selv. 33 prosent svarer at de gjør et nettsøk for å sjekke saken nærmere og 24 prosent at de kryssjekker med andre medier. Mange undersøker også kilden. 17 prosent sjekker nettadressen til kilden og 17 prosent undersøker hvem som står bak kilden. 21 prosent spør noen de stoler på og seks prosent bruker en faktasjekk-tjeneste. Kun åtte prosent tenker ikke over om informasjonen er sann eller ikke. 

Andelen som svarer at de ikke gjør noe, synker med alder (Figur 14). 44 prosent blant 13–14-åringer gjør ikke noe når de kommer over en falsk sak, mens tilsvarende andel for 17–18-åringer er 26 prosent. Jo eldre tenåringene er, jo flere er det som benytter seg av alle de ulike tiltakene for å ettergå en sak de mistenker at er falsk. Det er ingen kjønnsforskjeller. 

Hovedfunn

• Syv av ti barn får med seg nyheter «ofte» eller «av og til» fra TV og strømming, ifølge foreldrene. 16 prosent av barna får ofte med seg nyheter fra sosiale
• 71 prosent av skolebarna får aldri med seg nyheter fra papiraviser.

Hvilke plattformer får barn og unge med seg nyheter fra?

Foreldre til 6–17 åringer ble bedt om å oppgi hvilke plattformer barnet deres får med seg nyheter fra. Her var det mulig å gi flere svar. 

Figur 15 viser hvilke plattformer barn og ungdom får nyheter fra. Flest foreldre oppgir at barnet ofte får med seg nyheter fra sosiale medier (16 prosent), men inkluderer vi hvor de «av og til» får med seg nyheter fra, er TV eller strømming den viktigste plattformen (71 prosent). Deretter følger sosiale medier (46 prosent) og YouTube (46 prosent), og andre steder (45 prosent). Papiraviser er den plattformen færrest får med seg nyheter fra. 71 prosent får aldri med seg nyheter fra papiraviser.

Sammenligner vi med resultatene fra 2022, finner vi en nedgang på seks prosentpoeng i andelen som får med seg nyheter («ofte» eller «av og til») fra TV eller strømming. Det er ingen endringer når det gjelder de andre plattformene.

Jo eldre barna blir, jo flere er det som får med seg nyheter på tvers av de ulike plattformene som er listet over. Unntaket er papiraviser, som er høyest blant 11–12-åringer (33 prosent i denne aldersgruppen bruker papiraviser ofte eller av og til, mot 23 prosent totalt). Det er også noen kjønnsforskjeller når vi ser 6–17-åringer under ett. Jenter bruker i større grad enn gutter sosiale medier for å få med seg nyheter (49 mot 44 prosent), og gutter bruker i større grad YouTube (52 mot 40 prosent). Dette speiler kjønnsforskjellen i bruken av sosiale medier og YouTube.

Flere foreldre med universitets- eller høyskoleutdanning over fire år oppgir at barna får med seg nyheter via papiraviser (30 prosent), enn blant foreldre med inntil 4 års høyere utdanning (23 prosent) og foreldre med grunnskole-, videregående skole eller fagskoleutdanning (17 prosent). Det er også flere av disse foreldrene som oppgir at barnet bruker podkast eller radio, mens det er færre som oppgir at barnet får med seg nyheter via YouTube.